mandag 18. februar 2013

Uten sjangs på damene i Trysil

(NB! Niks, dette er IKKE et innlegg om mislykkede sjekketriks bare en fiks overskrift-miks...)
Trysil Skimaraton nr. 13 er bokført for min del og brakte lykke til en overivrig formsjekker! Vinterens klart beste turrenn så langt, og den beste plasseringen min i klassen i rennet. 2.26.24 er også mitt 3. raskeste av de 11 gangene det har vært full maratondistanse, uten at det nødvendigvis sier så mye om prestasjonen. Vær og føre har jo "alt" å si, og gjør maratonperser på ski nokså uinteressante. Dessuten har utgang og målgang  blitt endret flere ganger siden mine to raskeste gjennomføringer i 2004 og 2008.

Tilbake til lørdagens skifest ved Kjølen som ikke ga noe stress hva forberedelsene angikk. Forholdene var så uproblematisk som overhode mulig mht. smøring med  4-5 minusgrader og minimal vind. Team Andersen, dvs. Kjell Arild og Hege, var også i år reisefølge, og vi var på plass på Østby i god tid. Den eneste bekymringen var startposisjonen min som ut fra oppgitt sluttid på 2.30 bare kvalifiserte til ledd nummer 2 med 150 løpere foran meg. I fjor ble jeg da vitterlig 107. løper i mål! Dette kunne bli en tålmodighetsprøve på de første kilometerne - og jeg fikk rett! Her var det mange som hadde trukket fra et kvarter på sluttida. Urutinert gjort av meg, og i etterkant ser jeg at jeg la over 50 løperne i pulje 1 bak meg i mål. Til tross for en relativt kvikk start fra pulje 2, ble jeg gående å tråkke bak overambisiøse løpere som var opp til 20 minutter bak meg i mål!

Det ble altså en ufrivillig "slow start" denne gang. På en halvgod dag kan det bare være gunstig, men denne lørdagen var av det bedre slaget. Etter 5 km med subbing i slak motbakke uten sjangs til å avansere, løste det seg opp. Etter 12 km starter mila med nesten sammenhengende motbakke og jeg kunne starte løpet. Ganske raskt fikk jeg "los" på noen av de beste damene (minus suverene Ulrika Persson) som alltid pleier å være en god pekepinn for meg. Det er forresten veldig kjekt at Kari Mette, Lin-Iren og Hege har helhvite team-drakter i år. Det gjør "sjekke-jobben" mye lettere! I tillegg var svenske Ingrid lett gjenkjennelig i sin mørke Gjerdrum-drakt. Om det var synet av så mange spreke damer i samme pulje eller den veldig rolig starten som gjorde utslaget skal være usagt, men jeg ble overrasket av hvor uanstrengt jeg passerte hele kobbelet i den slake stigningen på vegen.

I de mer småkuperte stigningene opp til hyttefeltet på toppen av Ryskdalen, fikk jeg det for meg at jeg burde ta dagens første energibombe. Mulig det var en taktisk bommert, for jeg "mista draget" og damene kom tilbake - og ség også litt ifra i tåka oppe på toppen. Verre var det at skiene i alle fall føltes  tråere for min del. "Jeg tar igjen jentene nedover", ble den rasjonelle løsningen der jeg la meg i rygg på den knallharde, over 60 år gamle "stakemaskinen", Odd Steinar Låveg fra Nannestad. "En perfekt rygg å ha inn igjen", var tanken der og da - men det viste seg også litt for ambisiøst da han forsvant i den siste sløyfa på toppen.

Den tredje mila går utrolig kjapt nedover, og jeg fikk bekreftet at jeg i alle fall ikke hadde dårligere glid enn de få karene jeg kunne sammenlikne meg med. Dårlig glid kunne heller ikke jentene som jeg stadig speidet etter ha, for nede på myrene var de ingen etterlengtede, hvite triokoter å se. Noen mannlige løpere var likevel såvidt innenfor skuddhold, og fokuset ble holdt på staketeknikken. Den siste  matstasjon ga jeg blaffen i slik at jeg igjen fikk kontakt med med den grønne lua til Håkon fra Kongsvinger. I den lette avslutningen var det bare å gi jernet, og jeg plukket de som var å se på oppløpet. Herlig finish til meg å være som ikke akkurat er kjent for å være noen spurtkanon! Til tross for at jeg ikke "fikk helt drag på damene", ble det en flott dag i Trysilskogen. PS! Søndagens restitusjonsjogg i solskinn sammen med fruen var heller ikke å forakte!

Status: 2.26.24 og 5. plass av rekordmange, 80 startende, i M 51-55 år er altså den beste plasseringen i klassen i Trysil Skimaraton. Med 79. plass totalt skal jeg i alle fall sørge for å komme meg inn i den første startbåsen neste år. Personlig ser jeg helst at arrangørene går over til puljestart for å unngå den minst positive delen av "Vasalopp-kjenslan" i starten.  Uansett startsystem, så anbefaler jeg  XC-rankingen som bl.a Stenfjellrunden benyttet i år.


Trivelig Trysil Skimaraton 2013 i bilder:
"Hernesligaen" gjør seg klar til start. Fra v.: Ingvald som lå rett bak meg i store deler av løpet, mens Otto som vanlig var for hard og tok plassen foran meg. Ada Helene helt  til høyere vant til og med klassen sin. Lin-Iren og Marianne gjorde også jobben og begge tok 2. plassen i klassen. Godt jobba av klubbkollegaene som til sammen telte 11 blåkledde.
Kjell Arild  var litt bak skjema tilbake til Kjølen Hotell i år.
Hege hadde all grunn til å smile etter å ha fullført på ny pers!
Inge og Trond Martin studerer resultatlista og konstaterer at klubben deres, Strandbygda IL, markerte seg sterkt med hele fire klasseseiere ved Sofie, Elisabeth, Ulf Erik og Helge. Gratulerer til alle mine sterke naboer!
Hege og Kjell Arild studerer de foreløpige resultatene. Med nytt, topp tidtakersystem blir det enda mer interessante studier hjemme ved pc-en i etterkant.
Litt køståing tåler man etter løpet for å få utskrevet diplom og sjekket eventuelle års-, plassering- og uttrekkspremier. Arrangørene gikk grundig til verks og sørget for at ingen gikk glipp av fortjente utmerkelser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar