I helga var vi på en sjelden Tufsingdalvisit. Det var som ventet ikke noe skiføre ennå, men utbyttet av lørdagens økt på Bakkfjellet ble likevel meget bra både fysisk og opplevelsesmessig. Med et par staver som hjelpmiddel elgja jeg opp Litjkletten på det første draget og forsatte som ei fuglbikkje over toppen av Storkletten fra alle kanter før jeg var fornøyd. Det var dagen da det meste gikk av seg selv, og jeg ga meg ikke før jeg hadde kjørt sju drag på fem minutter. Med en drøy halv time elghufs avløst med spretten skigang i de bratteste bakkene, alt i sone 3 og 4, ble det kvalitetstid for Bakkerolfen på Bakkefjellet. Jeg skremte faktisk opp tre rypekull rett nord for toppen, så da var ikke bare bevegelsesmønsteret som minnet om ei fuglebikkje. Ellers nøt jeg tilværelsen mutters alene og de to minutters pausene mellom dragene ble flittig brukt til å forevige utsikten til alle kanter. Her kommer noen av inntrykkene som festet seg på netthinna og minnekortet fra grense-drømmeland mellom høst og vinter den første novemberhelga:
 |
| Ferdig oppvarmet ved Storfurua på Litjkletten |
 |
| Storkletten sett fra Litjkletten |
 |
| Rotjønnan sett fra høyeste punkt på Storkletten |
 |
| Utsikt vestover mot Sålakinna |
 |
| Det er ikke så mange dager det er helt vindstille og egnet til å sette seg ned på Storkletten |
 |
| Utsikten på nedjoggen med utsyn over Litjkletten , hele Tufsingdalen og deler av Femunden |
 |
| I en rusliknende tilstand måtte jeg bare ta en stopp på kanten av Solansberget og vise hvem som var kongen av Bakkfjellet denne dagen |
Økta på Endomando:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar