Troll Ski Marathon nr. 6

For 6. gang gjennomførte jeg "verdens lengste skirenn", Lillehammer Troll Ski Marathon, på lørdag. Alle gangene "selvsagt" på den lengste distansen - og alle gangene har det vært perfekte sesongavslutninger. Med unntak av i 2012 hvor snømangel på Venabygdfjellet førte til at langdistansen "bare" ble 70 km, har jeg gjennomført 95 km. Tidligere opplevelser kan leses her:
          

2010: Troll i ord i Troll Ski Marathon
2011: Tro Troll-kopi
2012: Troll Stake Marathon
   

(Før Bakkerolfen så dagens lys gjennomførte jeg rennet også i 2005 og 2007 rett i overkant av 6 timer.)

Kort oppsummert så har alle turene langs Troll Ski-løypa vært av mine aller flotteste skiturer og som konkurranser helt ulikt alt annet. Selv Vasaloppet på tilnærmet samme lengde blir annerledes. Turen fra Venabu til Sjusjøen er først og fremst opplevelse uten stress med plassering og tider. Det er helt på tampen av sesongen, ja kanskje det aller siste rennet for mange, og ikke minst så er det flotte skuer i alle himmelretninger.

David Basteskår og Jan Disen klare for busstur og skitur.

Årets "trolske" helg hadde akkurat samme opplegg som de fem forrige for mitt vedkommende. De siste forberedelser ble gjort i ro og mak i residensen fredag kveld én km fra målstreken på Sjusjøen, vekkerklokka ble satt på 0400 lørdag morgen og bussturen oppover Gudbrandsdalen ble brukt til frokost, slumring og hyggelig prat med medsammensvorne, denne gang min arbeidskollega David, hans onkel Jan og en hyggelig danske bosatt på Lillehammer. Alle tre debutanter med forventninger til en fin skidag. Og det ble det så absolutt!

Tog til Sjusjøen går om fem minutter fra spor 1, 2, 3 ...

Forholdene var helt optimale på start. 5-6 kuldegrader, vindstille og løyper så faste og rette som klisjeen trikkeskinner forsåvidt gir et gir et dekkende bilde på. Kanoene satset selvsagt på staking under sånne forhold, mens jeg kun trengte å ta stilling til voks eller ikke på toppen. Et tynt lag med isklister var varmet inn, og med fiolett på toppen var alt lagt ferdig etter gjeldende smøretips. Jeg var også rimelig trygg på at jeg ikke hadde lagt for tjukt på denne gangen. En liten test bort til start for å legge ut skiene fremst i pulje 3, avslørte at voks ikke var nødvendig. Litt småjogging fram og tilbake til hotellet, tid til dotur nr. 2, litt fotografering tilbake på startsletta - og så var jeg klar.....

Torunn og Lars Ølstad gledet seg til sine Troll-debuter.

Det var som vanlig godt å komme i gang, og med litt staking utenfor sporet fant jeg "riktig" posisjon ganske raskt. Skiene satt i de slake stigningen, og på de første glistrekkene kunne jeg konstatere at gliden var helt på høyde med de andre feltet. Bare det å stake seg innover det åpne landskapet og se den lange rekka med løpere slynge seg mot horisonten, gjør at en glemmer alt annet når også trøtthet og andre vondter ennå er like fjernt som stigningen opp til Pellestova......

Nede i Øksendalen var det litt mer isete, og jeg merket at skiene ikke satt like bra på de få frasparkene som trengtes Ellers ble den videre ferden fram til starten på 45 km ved Gopollen en ganske så behagelig reise. Kanskje var jeg litt for dravillig og lå vel lenge i front? Da vinden begynte å gjøre seg mer gjeldende, kom jeg imidlertid på andre tanker og la jeg meg fornuftig inn bak.

Camelbaken var fylt opp med sportdrikke og jeg prøvde å supe i meg det jeg orket inni mellom alle matstasjonene hvor lefser, kjeks, bananer og rosiner ble stappet innpå etter beste evne og skylt ned med et krus. Glimrende service hel vegen. Den eneste lille skuffelsen var at colaen manglet ved Pellestova da jeg var aller mest på defensiven og virkelig trengte en oppstiver. Det smakte desto bedre da den etterlengtede drikken ble servert på Nevelåsen rett før Nordseter, og ikke minst den blandingen jeg fikk i hånda fra Jon før de to siste fiskebeinsmotene mellom Nordseter og Sjusjøen. "Jag tar resten," var all takken jeg fikk uttrykt i farta og tømte ned ei halv flaske. Det måtte ha vært samme oppskriften som jeg fikk ved Lisætra for to år siden, som også den gangen ga  meg en real opptur på slutten? Takk for sjenken, Jon!

Før en kan føle en opptur, har det gjerne vært en merkbar nedtur - og den varte vel lenge denne gangen. Allerede før løypas bratteste stigning ved Keiken etter ca. 65 km, merket jeg at det var lite kraft igjen i beina samtidig som vinden stod ganske kraftig rett i mot. Jeg fikk somlet i meg en gel før jeg begynte å labbinga oppover, som delvis måtte forgå utenfor sporet. Ikke at skiene glapp - jeg orket bare ikke å gå diagonal. Ikke noe saft i beina, samtidig som høyre kne sa i fra om at dette ville det ikke ha så mye av. Det ble noen trøstens ord fra en 45 km-løper om at han også begynte å bli sliten, men ellers ble det typisk nok mye gåing i ingenmannsland når en så trøtt at en ikke greier å utnytte den hjelpen som av og til dukker opp.

Jan Disen fornøyd mot mål etter 95 km.

En kikk på mellomtider og plasseringer i etterkant viser overraskende nok  at jeg ikke mistet noen plasser i det hele tatt, men faktisk at jeg gikk meg marginalt opp to plasser i klassen og en totalt fra Gopollen etter 50 km og inn til mål. Det må bare bety at jeg de fleste like foran og bak meg var like sliten som meg. Fotarbeidet føltes utrolig og overraskende tafatt på siste halvdel, og det har nok sin forklaring. Jeg setter det i sammenheng med et visst tilbakevendende handikap som jeg skal komme tilbake til i et nytt blogginnlegg i løpet av påsken Normalt har jeg min styrke på ski nettopp i lange slake motbakker - men det har ikke vært tilfelle i noen renn vinter.

Trond Olav Berg vant klassen min på 5.07. Da hadde jeg bare såvidt passert Pellestova....
Les Trond Olavs personlige rapport på Sportsmanden her: Rapport fra Troll Skimarathon

Følelse av fortsatt å ha brukbare ski, noen lette kilometer på slutten - og ikke minst se Sjusjøen, var like herlig som alle de fem andre Trollturene mine. Både klokka og resultatlista fortalte dog at årets ultimate turrennfinale ble under pari, men skitt au! Med 5 timer og 50 minutter var avstanden opp til de aller beste "som normalt", men med 18. plass av de 62 klassen ble det ikke noe Troll-glass å drikke påskelikøren fra i år..... Da får jeg får bruke en av de jeg har fra før og begynne å forberede meg psykisk på mitt livs lengste skitur på 120 km  lørdag 11. april 2015. Da er det nemlig 20. årsjubileum og original lengden på 120 km som gjelder.....

God påske - med eller uten ski på beina!

RESULTATER

REPORTASJEN MIN MED MASSE BILDER PÅ KONDIS.NO:

LØPSLOGG PÅ STRAVA
LØPSLOGG PÅ ENDOMONDO