Kaldt og halt i Femundløpet

Olegs, jeg og Ole Peter i gang i et kjølig Femundløp.

Vårsesongens faste finale i Femundløpet var siste sjanse for å å overbevise meg selv at løpeformen ikke er så dårlig som resultatlistene har vist. Kun to løpeøkter på hele uka i forkant skulle sørge for overskudd og litt mer spenst i steget i Femundsmarka.

Jeg fikk haik med fire blad Ellingsbø til Femundsenden, og praten gikk høyt om kondisjonerte temaer mens gradestokken holdt en stadig lavere profil. Vel framme viste den hustrige 3 grader (pluss heldigvis) og beskjed om at det var snøhvitt på bakken rundt Drevsjø på morgenkvisten. Regnskurene holdt seg foreløpig unna, og løperatrekket ble valgt mer etter kalenderen enn gradestokken - dvs. kort tights og t-skjorte. En ekstra "påkledning" ble likevel valgt, et nyanskaffet knebånd for å støtte opp om den fortsatt ømme knesena. Den fungerte som anbefalt på apoteket og gjorde sitt til at jeg egentlig ikke tenkte "jumpers knee" i det hele tatt under løpet.

Ambisjonene før løpet var begrenset til å få en positiv opplevelse alá Birkebeinerløpet og uten klare tidskrav. Jeg var jo ikke i stand til å løpe på samme tidspunkt i fjor, og har bare løpt den nye traséen en gang på 1.30.44 i 2012. Halvannen time surret derfor litt i bakhodet, og ble mer aktualisert rett før start da jeg fikk beskjed om at den lille "strafferunden" helt på slutten var kuttet ut. Viktigere var det å å holde følge med min faste Femundløp-duellant, tynsetingen Jan Erik Gjerdalen. Vårt siste felles løp var i BB-løpet for 14 dager hvor bare sekunder skilte i min favør.

Starten gikk med fin flyt oppover grusveien og inn på mer kupert sti, og det gikk ikke lenge før Jan Erik og jeg var alene i løypa. Jeg merket at jeg slet litt med holde farten hans, men da vi svingte ut på grusen på Søjotavegen ble kontakten gjenopprettet. Som vanlig hadde jeg lite å kjøre med med en gang profilen bikket oppover. Da det bar inn på litt mer småkupert sti igjen, var samløpet i praksis over. Jeg holdt moralen oppe til ca. 13 km, men etter et regelrett magaplask ble målet mer å holde stilen og plassen til mål. Glad for at alle de stive fingrene var like hele, var jeg like kjapt oppe igjen før jeg fikk en ny nesestyver....

Jan Erik uten noen trussel bakfra etter 15 km

Jeg nådde igjen baktroppen på 10 km som normalt ville virke motiverende.  Jeg fikk imidlertid kommentarer som: " Har du tråkka over?" og "Du halter!" Ikke akkurat noen moralsk vitamin-innsprøyting, siden jeg ikke merket noe selv. Det var selvsagt ikke vanskelig å skjønne at løpesettet ikke akkurat var noen nytelse for øyet. Selv om jeg ikke er klar over det selv, sparer jeg det høyre kneet mitt, noe som sikkert blir ekstra tydelig når jeg blir sliten. Et signal som har ført til ganske mye tenking etter helga.

Forvirringen over hvordan jeg skal bli kvitt kneproblemene er derfor bare større i inngangen til en ny viktig treningsperiode. Har alle de tusen eksentriske knebøyene vært helt forgjeves? Har det faglige forbudet mot konsentriske styrkeøvelser gjort vondt verre mens jeg har hatt troen på at trykkbølgebehandlingen skulle fikse problemet sammen med betydelig mindre løping i juni? Det er i alle fall helt opplagt at jeg mangler styrke i beinet. Nå blir det fullt fokus på å bygge opp igjen styrke og stabilitet rundt kneet med strikker, balansepute og vanlige knebøy samtidig som løping på hardt underlag er bannlyst. Myrløping og fotturer med sekk er også lagt inn i ferieplanene på Sjusjøen de nærmeste to ukene.

Status for Femundløpet ble 1.33.51, hele to og et halvt minutt bak makkeren. Mer betenkt er jeg over at jeg ikke holdt distansen denne gangen. Med noen kalde regnskurer og lav moral ble det steinete partiet mellom 15 og 18 km vondt som juling og bidro til at farten ble godt over 4.30 pr. km i Femundterrenget. Vel, mitt 14. løp, alle på halvmaraton, er i alle fall notert inn i adelskalenderen for Hedmarks mest tradisjonsrike terrengløp, så da er vårsesongen 2014 en avsluttet historie...

Inn til haltende runding og servering fra Sindre Kvilten .

REPORTASJEN MIN MED MASSE BILDER PÅ KONDIS.NO: 

Tore Stengrundet tuktet John Henry Strupstad i Femundløpet.