Cruiset inn til Birkebeinerkruset

Årets Birkebeinerløp dreide seg om tre ord som klang som rim i skallen under mine mest våryre treningsøkter: Krus, cruise og knus. Med to av tre oppnådd ble alt bare såre vel. Jeg fikk endelig det fortjente birkebeinerkruset etter 15 registrerte merkekrav, jeg cruiset gjennom løypa med bare positive tanker - men det blir en overdrivelse å si at jeg knuste løypepersen fra i fjor med en forbedring på bare 1 minutt og 12 sekunder.

På forhånd håpet jeg at jeg var god for en tid ned mot 1.30 under gode forhold, så 1.34.20 og 68. plass i klassen var sånt sett en skuffelse på en drømmedag hva vær og forhold angår. Følelse, løpsutvikling og glede av i alle fall å se ryggen på mine gamle konkurrenter, oppveide alt og gjør at jeg ikke bryr med særlig om at det var mitt 3. svakeste av 17 Birkebeinerløp.

Historien om Birkebinerkruset startet egentlig for fire år siden da jeg helt frivillig ødela rekka av Birkebeinerløp ved å løpe UltraBirken fra Rena - selvsagt etter å ha fått en bekreftelse på at det telte til merket. (Med fem mil ekstra skulle det bare mangle). Også i 2012 tok jeg med meg fire ekstra mil før jeg skulle paradere inn i Håkons Hall som en av noen titalls, trofaste deltakere som hadde vært med fra starten på Storåsen en høstdag i 1998. "Den gang ei", sa Tordenskjold eller mer korrekt, Bergsodden, jeg hadde jo bare 13 merker. Da var begeret (ikke kruset dessverre) fullt for  Bakkerolfen, og det ble månelyst inne i Håkons Hall før jeg innså at det ikke nyttet å legge igjen mer svette der og da.

Kort fortalt om fortsettelsen: Med to vanlige Birkebeinerløp med høyst kronglete oppkjøringer både i fjor og i år, var det ingen som kunne nekte meg troféet på lørdag. Når jeg i tillegg rakk å servere kortversjonen til den ferske Birkebeinersjefen - og elverumsingen, Jo Gunnar Ellevold, rett før start, måtte det jo bare bli en drømmedag. Derfor kunne jeg ikke dy meg i sola på Sjusjøen lørdag kveld. Det var tid for en symbolsk feiring og sjølskryt så det holdt på facer'n:

Tilbake til det sportslige: Onsdagen i forkant løp jeg BDO-Mila på Hamar og skuffet meg selv for n'te gang både løpsmessig og tidsmessig. Over 40 minutter på løpet som bare var 9,2 km langt, var under pari. Det verste var at jeg det gikk så tungt, spesielt oppover på første halvdel. Det positive med nedturen var at jeg fikk degradert ambisjonene før BB-løpet. I tillegg var det tydelig at jeg trengte en skikkelig gjennomkjøring (bortsett fra kneet da, som ikke var alt for happy for asfaltløping nedover på slutten).

Lørdagens reise fra Birkebeineren Skistadion til Håkons Hall ble et realt cruise med "all inclusive". Jeg var påmeldt i pulje 1, og etter en fotoshoot av UltraBirken på Sjusjøfjellet tidligere på morgenen, stod jeg totalt blottet for spenning helt bakerst i pulja. Jeg åpnet helt kontrollert uten å kjenne på syra i noen av bakkene på de første 6-7 kilometerne for så å ta det pent nedover til Sjøsætervegen var passert. Så fikk jeg noe så sjeldent som en følelse av spenst i steget. Ved å innhente små grupper av pulje 1-løpere og enkelte elite-damer, fikk jeg den herlige følelsen av å LØPE - i motsetning til det jeg har drevet med et års tid. De bratte bakkene ned mot Maihaugen ble kjørt med bremsen på - helt mot normalt hvor jeg har elsket å slippe på utfor. Akkurat da jeg var nede på flata i lysløypa, passerte jeg Super-Tim og fikk nok litt ekstra superkrefter da jeg skjønte at presidenten ikke ville ha kortesje inn til mål. Etter to-tre kjappe svinger, sprintet (!) jeg over streken i en (subjektivt følt) vannvittig fart og vant duellen med Anton på FF...

I følge med Kari Langerud opp til løypas høyeste punkt.
(Foto: Stein Arne Negård)

Med tørre løyper og flott sommervær var det nesten så det støvet av grusen enkelte steder. Med mye skygge i løypa, følte jeg temperaturen som sval og behagelig. Skoene var grå av sand i stedet for gjørme, og beina var raskt helt uberørt. Det er imidlertid en soleklar forskjell på å cruise i 4.30-fart slik jeg gjorde nå sammenliknet med å holde "drømmefarten" på 4 blank. Et par rykk i leggene i garderoben var alt. Det var absolutt ingenting som tydet på at jeg hadde løpt en tøff halvmaraton dagen derpå. Etter en par timers spasertur rundt Sjusjøvatnet ble det også en times lunketur over Lunkefjell på kveldingen på søndag.

Mandag var det klart for 5,5 km i Elverumtrimmen igjen, og med alle hardingene borte på jakt etter restitusjon, fikk jeg en meget sjelden følelse av å cruise i tet. Jeg fant det mest fornuftig å kjøre en I3-økt (som faktisk gikk bare 30 sekunder saktere enn de fire gangene jeg har presset maks. tidligere i vår). Løpsfølelsen var faktisk vel så god som på lørdag. Onsdag morgen var jeg så inne til en ny og siste runde med  tortur for patella-sena, dvs. trykkbølgebehandling nr. 4.

Det har skjedd mye den siste uka, og nå venter jeg i spenning både på Sentrumsgateløpet på Kongsvinger fk. lørdag og vårsesongens finale over 21 km i Femundløpet.

MIN BIRKEBEINERLØP-STATISTIKK 1998 - 2014:

Løp	År	Klasse	Plass	Tid	Dist
Birkebeinerløpet	1998	M35	20	01:30:40	21,3
Birkebeinerløpet	1999	M35	40	01:33:05	21,3
Birkebeinerløpet	2000	M40	20	01:29:29	21,3
Birkebeinerløpet	2001	M40	81	01:40:57	21,3
Birkebeinerløpet	2002	M40	23	01:29:25	21,3
Birkebeinerløpet	2003	M40	26	01:30:16	21,3
Birkebeinerløpet	2004	M40	28	01:31:50	21,3
Birkebeinerløpet	2005	M45	18	01:32:15	21,3
Birkebeinerløpet	2006	M45	27	01:34:25	22,0
Birkebeinerløpet	2007	M45	29	01:42:12	22,9
Birkebeinerløpet	2008	M45	21	01:40:26	23,5
Birkebeinerløpet	2009	M45	18	01:26:45	20,6
UltraBirken løp	2010	MUL	18	08:26:03	73,0
Birkebeinerløpet	2011	M50	26	01:41:07	23,5
UltraBirken løp	2012	MUL	16	06:00:13	57,0
Birkebeinerløpet	2013	M50	69	01:35:32	21,0
Birkebeinerløpet	2014	M50	68	01:34:20	21,0
				37:59:00    t:m:s	454,9   km