Halvblind med halv maskin mot halvmaratonmålet

To halve fettere på helt topp handicap-tur i Stavåsen.

For drøyt to uker siden fikk jeg endelig timen jeg har gått og ventet på et halvt års tid for å fikset litt på det eneste øyet som jeg ser på. Jeg kunne riktignok fått en time på sparket dagen før Birkebeinerløpet i juni, men for meg var det ikke viktig nok til å bryte en komplett 19 år lang birkebeinerløp-statistikk som har overlevd akillesbetennelser, overtråkk og firkanta birkebeinerarrangører.

Jeg har brukt linse på det høyre i tre års tid, men pga et pterygium, en utvekst som har utviklet seg og dekker den hvite delen av øyet, har jeg slitt med å få den progressive linsa til å ligge riktig. Noen ganger har jeg rett og slett sett dårligere med linse enn uten. Det er ikke noe som har hindret meg i aktivitet, men i jobb og bilkjøring har nærsyntheten blitt et problem etter hvert. Det venstre øyet har jeg forresten aldri hatt noe skarpsyn på uten at jeg har vært spesielt plaget av det heller. De par dagene etter operasjon av det beste øyet, følte jeg meg imidlertid nærmest halvblind, og jeg ble pent nødt til å ta et par dagers pause fra daglige gjøremål.

Ganske så typisk betyr ikke dager uten trening bare dager uten mening. De få gangene jeg jeg kan huske jeg har blitt plaget med grums i  luftveiene har kommet etter perioder med mindre trening enn normalt. Det er akkurat som jeg må blåse ut for å holde meg frisk. Som regel setter det seg ikke skikkelig med feber, men jeg blir bare kortpustet og sliten og gjør annet enn helt rolig trening til et ork. Dessuten virker det veldig bortkasta å sove bort halve døgnet. Sånn har jeg nå gått og hanglet fram til sist helg og gjorde at en ukes planlagt rolig aktivitet ble  til to.

Nå kan selvsagt et avbrekk slå gunstig ut på sikt, men jeg blir litt stressa fram mot den definitive avslutning av løpesesongen på Jessheim lørdag 5. november. De to helgene  i forkant er jeg også villig til å betale godt for en opptur eller to. Jeg har etter eget hue lagt en genial plan med stigning både i lengde og forhåpentligvis form med Hytteplanmila på 10 km lørdag 22.10, Ottestadstien Rundt på 16 km søndag 30.10 og 21,1 km  i Jessheim Vintermaraton som siste ledd i en tretrinns formrakett.

Det er nok andre som er flinkere til å ta seg ut enn  Bakkerolfen..... (Foto: Dorte Finstad)

Jeg har ikke grunnlag til å cruise inn til habile resultater slik jeg kunne før 2013 takket være mye trening gjennom mange år. Å få framgang som relativt uprøvd løper i 40-åra er ingen kunst, å få framgang igjen når du er nærmere 60 enn 50 år, noe helt annet. Med min mangel på løpstalent er kontinuitet og atter kontinuitet i treninga som gjelder i de(t) lange løp. (PS! Jeg kan subsidiært skryte på meg et visst talent for å trene.)  Grunnlaget er bedre enn på tre år, men jeg må ha to maks-02-økter pr. uke i form av kortere konkurranser eller langintervaller for å i alle fall være i nærheten av sesongmålet som fortsatt står ved lag: Halvmaraton under 1 time og 30 minutter i 2016.

Litt tendenser til at den utilsikta pausen har gjort godt, fikk jeg forresten i starten av høstferien på Sjusjøen. Etter at den planlagte intervalløkta og det fristende 3000 m-testløpet på Terningmoen gikk fløyten forrige uke, var jeg redd for på at det ville bli full stopp i Monsterbakken da jeg under tvil prøvde meg igjen på lørdag. 

Fra langturen med Ulf Erik på søndag. her ved Gulbrandtjern mellom Mostefjell og Snørvillen.

Og her har Ulf Erik 360 graders utsyn fra Stienviksfjellet rett nord for Midtfjellet.

Med 2,5 km nedoverbakkeløping før den 1 km lange motbakken, fikk jeg en mjuk start hvis det går an å kalle 3.30-overfart nedover i nabolaget hass Martin for det, da. Det ble en gåing i den nederste, bratteste delen, men jeg kom meg da opp - uten fryktet åndenød - med bare stive lår. Jeg fikk notert 17.19 på 3,5 høyst varierte km, og feiret høstferien i selskap med 325 løpere og enda flere tilskuere i høstsola i ferieparadiset vårt.

Feiringa ble ikke hardere enn at "dagen derpå" ble brukt til den lengste langturen på beina på 13 måneder over åtte "topper" i snøvær sammen med Ulf Erik.  Mandag ble skisesongen innledet med en times rundtur på gammel tidligsnø på Natrudstilen, og på tirsdag kliner jeg nok til med vinterens første løp i Snøkuten. Den 9,5 km lange og kuperte Nordhagarunden pleier under gode løpsforhold å tilsvare miltida mi. Det viktigste blir likevel å få bekreftet at perioden med halv maskin og Bronkyl Forte kan avsluttes.

Reportasje og masse bilder fra Monstebakken Opp på kondis.no:
Anders Kampenhøy best av 325 i Monsterbakken på Sjusjøen

Monsterbakken opp på Strava: 

Søndagens tipp. topp langtur over 8 - 10 "topper":