Påsken 2017, ble som sikkert østlendinger flest fikk erfare, litt mot normalt. Den startet med ganske så normalt påskevær men endte mer som en jule- eller vinterferie. For meg er påske ensbetydende med mange, lange skiturer - og litt færre og kortere after-ski-turer! Det så likevel lenge ut til at jeg skulle få en helt smørefrie påske i år, og da tenker jeg ikke på solkrem eller bartenderen på Låven!
Mens jeg mange år tidligere har lagt opp til rene "Tour de Ski"-opplegget i påsken, hadde jeg i år "bare" lagt opp til et par skøyterenn, begge på Sjusjøen. Palmehelga ble det som tidligere beskrevet her en real kvalitetsøkt i Sjusjøen Fri:
Det viktigste er ikke å vinne...
Etter et par dager hjemme under vårlige forhold, returnerte vi til vår faste påskedestinasjon de siste 14 årene på Sjusjøen. Med kun Monsterbakken Opp igjen på terminlista påskeaften før konkurransesesongen definitivt var avsluttet, ble skiturene tatt helt etter innfallsmetoden. Med en god miks av skøyteturer, staketurer og klassisk turer på rubbeski, så det lenge ut til at jeg skulle fullføre påsken uten å åpne smøringskofferten.
På det som kanskje kan vise seg å bli sesongens aller siste tur, 2. påskedag - 17. april, måtte jeg imidlertid "bite i det søte eplet" og innse at det ikke var noen vei utenom. Lysta på en god gammeldags diagonaltur var for stor, og snøen lavet ned tørr og fin. Jeg bomma to ganger tidligere i påska ved å gamble på rubbeski for tidlig på morran og endte opp med å bruke arma mer enn beina. Så med - 4 var det bare fram med blåswixen i andre halvdel av april! Helt herlig spør du meg, men det er ikke sikkert alle koste seg like fælt som meg i påsketrafikken 2. påskedag.
To dager før, på påskeaften, ble Monsterbakken Opp arrangert som de to foregående årene i den gamle Birkebeinerbakken og med meg på startstreken også for tredje gang. Vel, helt bokstavelig var jeg ikke på startstreken denne gang - i alle fall ikke da startskuddet smalt. Som i Gå-Joggen knappe to uker tidligere så missa jeg starten - ikke med ti sekunder som den gang - men med tre hele minutter og noe. Det sier vel mest om hvor lite fokusert jeg var på selve konkurransen når teten var halvveis før jeg starta? Tida tok jeg selv, og det ble ingen DNS eller DNF denne gangen heller.
Målet var som jeg skrev etter Sjujsøen Fri å få pulsen, så det hadde jeg sikkert greid bedre med noen konkurrenter rundt meg. Likevel gjennomførte jeg sånn noen lunde med stil og rakk da å ta igjen noen med vel tre minutter - med overtrekksdressen på og startnummeret godt gjemt under. Litt mot normalt Bakkerolfen i tråd med påskeværet altså, siden en sånn bommert aldri har hendt rimelig konkurransefokuserte meg tidligere - og nå har jeg somla to ganger på tre starter.
Konkurranseinstinktet slo imidlertid inn for fullt på et par turer nedom Ljøsheim. Et tydelig oppmerket Strava-segment på 100 m skisprint kunne jo ikke bare forbigås i langturfart. På skøyteturen klinte jeg til det jeg kunne i nysnøen og tangerte rekorden på 16 sekunder - bare for å få beskjed om at det var slått dagen etter. Påskemorgen slukker som kjent sorgen , så dagen etter Monsterbakken Opp og tilhørende after-skitur "måtte" jeg bare legge inn en tremil for å prøve på nytt - denne gangen på blanke klassiske ski. Det var nok litt bedre gli i snøen som fortsatt dalte ned i skjul - og jeg senket persen med to sekunder og KOM-en med et sekund. For å være helt ærlig tror jeg nok at GPS-en har et betydelig slingringsmonn på så korte avstander - men KOM er KOM. (Hvis du ikke vet hva KOM er så er du helt på jordet eller ustravasiøs og kan bare ha det så godt - eller google det, da)
Summa sumarum: Påsken 2017 ble bedre enn jeg kunne håpe på siden vi jo skrev medio april før kvikk-lunsjen og påskemarsipanen var oppspist. På ti påskefridager logget jeg 14 økter på til sammen 22 timer og 270 km ganske jevnt fordelt mellom skøyting, klassisk, staking, løping og turgåing - og da er ikke pub-rundene på Låven regnet inn. Men nå er det vår - og om ti dager er det Sentrumsløpet....
Mens jeg mange år tidligere har lagt opp til rene "Tour de Ski"-opplegget i påsken, hadde jeg i år "bare" lagt opp til et par skøyterenn, begge på Sjusjøen. Palmehelga ble det som tidligere beskrevet her en real kvalitetsøkt i Sjusjøen Fri:
Det viktigste er ikke å vinne...
Etter et par dager hjemme under vårlige forhold, returnerte vi til vår faste påskedestinasjon de siste 14 årene på Sjusjøen. Med kun Monsterbakken Opp igjen på terminlista påskeaften før konkurransesesongen definitivt var avsluttet, ble skiturene tatt helt etter innfallsmetoden. Med en god miks av skøyteturer, staketurer og klassisk turer på rubbeski, så det lenge ut til at jeg skulle fullføre påsken uten å åpne smøringskofferten.
På det som kanskje kan vise seg å bli sesongens aller siste tur, 2. påskedag - 17. april, måtte jeg imidlertid "bite i det søte eplet" og innse at det ikke var noen vei utenom. Lysta på en god gammeldags diagonaltur var for stor, og snøen lavet ned tørr og fin. Jeg bomma to ganger tidligere i påska ved å gamble på rubbeski for tidlig på morran og endte opp med å bruke arma mer enn beina. Så med - 4 var det bare fram med blåswixen i andre halvdel av april! Helt herlig spør du meg, men det er ikke sikkert alle koste seg like fælt som meg i påsketrafikken 2. påskedag.
To dager før, på påskeaften, ble Monsterbakken Opp arrangert som de to foregående årene i den gamle Birkebeinerbakken og med meg på startstreken også for tredje gang. Vel, helt bokstavelig var jeg ikke på startstreken denne gang - i alle fall ikke da startskuddet smalt. Som i Gå-Joggen knappe to uker tidligere så missa jeg starten - ikke med ti sekunder som den gang - men med tre hele minutter og noe. Det sier vel mest om hvor lite fokusert jeg var på selve konkurransen når teten var halvveis før jeg starta? Tida tok jeg selv, og det ble ingen DNS eller DNF denne gangen heller.
Målet var som jeg skrev etter Sjujsøen Fri å få pulsen, så det hadde jeg sikkert greid bedre med noen konkurrenter rundt meg. Likevel gjennomførte jeg sånn noen lunde med stil og rakk da å ta igjen noen med vel tre minutter - med overtrekksdressen på og startnummeret godt gjemt under. Litt mot normalt Bakkerolfen i tråd med påskeværet altså, siden en sånn bommert aldri har hendt rimelig konkurransefokuserte meg tidligere - og nå har jeg somla to ganger på tre starter.
Er vel kanskje litt forskjell på teknikken på samme sted i Monsterbakken? (Begge foto: Kjell Arild Andersen) |
Jeg strava meg de tre mil t/r Ljøsheim to ganger for å sprinte 100 meter..... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar