Bare halv (kontroll) i Kongsvinger Maraton

Fra starten på halvmaraton sammen med bl.a. Ole Peter (226).
Foto: Glåmdalen

Etter en måned med fokus på mer systematisk og pulsstyrt trening enn på mange år, stilte jeg opp på skogsmaraton på Kongsvinger denne første lørdagen i august. Det var vel mer av gammel vane enn med mål og mening. Jeg ville gjerne få en kontroll på at jeg er på rett vei med en halvmaraton, men deltakelsen var minst like mye sosialt motivert.

Det  er nesten som å glemme bursdagen til en god venn eller kollega å droppe Kongsvinger Maraton for meg. Jeg møter garantert x antall gamle kjente - og stifter nye bekjentskaper - så også i år. For øvrig mitt 20. løp i samme løype, dvs. at jeg siden debuten i 1997 nå har løpt den samme runden 31 ganger med en papirlapp på brystet  (12 hele og 7 halve + 1 mini).

Greia på lørdag  var å løpe på puls og gi blaffen i både km-tider og konkurrenter etter at de ti løpene i vårsesongen med ytterst få unntak endte med syre i låra og dertil slakk avslutning. Som jeg var inne på i slutten av juni under tittelen "Med hue i feil kropp, har ikke kontroll på kropp og form vært så enkelt i det siste. Denne gangen ble jeg ironisk nok satt ut av at det som skal hjelpe meg å få igjen kontrollen, nemlig pulsmåleren, ikke funka. Jeg hadde en mistanke om noen umotiverte pulshopp på den nest siste intervalløkta tidlig i uka og skifta batteri i senderen før jeg dro til Vinger midt i uka. Da jeg skulle vekke beina med 4 x 1000 m på torsdag, var det igjen bare krøll. Med bange anelser måtte jeg stole på følelsen nok en gang. Det gikk rett å dunken på vekkeøkta på flat asfalt, og i skogsløypa på Sæter er det i tillegg bakker....

Trond rundet halvveis på sin seiersmaraton en halv time før vi halvmaratonløpere la avgårde etter.

På plass på Sæter ble det mer prating enn oppvarming i den sedvanlige sommer-tempen som var nærmere 30 enn 20 grader før vi startet kl 13. Løypa var tørr og "ufarlig" tross noen lokale regnnbyger, så jeg byttet til asfaltsko etter en kort oppvarming med terrengsko.

Etter 4 km i garantert sub-terskeltempo begynte stigningene, men jeg følte likevel at det gikk "likar no". Litt småkjekk løp jeg meg inn på Cathrine og et par karer i de neste to småkuperte kilometerne. Nok en gang måtte jeg svi for manglende følelse rundt den forbanna kniveggen, også kalt syreterskelen, og på den 8. kilometeren måtte jeg ty til litt gåing i den bratteste kneika. Fokuset var å "overleve" den første mila og prøve å øke på siste halvdel. Uten mulighet til å løpe på puls, greide jeg ikke bare å løpe liksom. Km-tider og skjema ift. til fjorårets førsterunde på maraton ble dagens tidtrøyte, selv om jeg allerede på toppen var bak fjorårsutgaven av meg selv - på den dobbelte distansen.

Cathrine Andersen spurter inn til klasseseier side om side med Gaute Bakken.

Ingen vits å sammenligne med hva jeg tidligere har løpt denne løypa på, spesielt når det er sju år siden forrige gang jeg løp samme distanse. Tida nå ble nok en bunnnotering på en halvmara, 1.43.16, et minutt bak forrige halvmaraton-jogg på Hamar for seks uker siden. Med estimert fem minutter hardere løype, kan det vel kalles framgang?

After-run på Sæter er  alltid like trivelig når været som vanlig var egnet for slitne deltakere å slumre på de mjuke gresset. Jeg tuslet som vanlig rundt i sokkelesten for å ta bilder av løpere som slet seg i mål både på halv- og helmaraton. Denne gangen husket jeg også på å stikke bortom bordet for utmerkelser for "lang og tro tjeneste" siden jeg hadde 20-årsjubileum i år. Med en ørlite skuffelse måte jeg innse at det fortjente jeg ikke ennå. Her er det bare utmerkelser for hver distanse separat, så med 12 løp på maraton og 7 på halvmaraton, må jeg nok vente minst tre år til før jeg runder noe ....

Bare 2 km men mye humør igjen da Bjørn nok en gang satt der på huk med kameraet sitt. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

"Før i væla" kunne jeg yppe meg på Maren og Rita ute i løypa - nå for tida er de godt i gang med nedjogginga før jeg er i mål...

Uansett skal jeg fortsette med det skisserte opplegget, "På terskelen til en god høst",  med to terskeløkter i uka utover høsten uten å legge noe vekt på noen løpskonkurranser før tidligst i september. Hva slags gulrot jeg skal plukke meg ut da vet jeg ikke, men trolig en halvmaraton eller tilsvarende.

Treninga i august må imidlertid tilpasses oppstarten av to ukentlige karuseller, Elverumtrimmen og Rulleskikarusellen. Det betyr enda bedre skille på rolig og hard trening. Jeg må også opp i antall km på beina skal det være noen vits å sette meg noen mål å strekke seg etter. Mer om det ved i neste blogginnlegg.

Jeg har karret meg til en plass på pallen i 16 av de 19 tidligere løpene mine (og tatt seks 1. premier) på Kongsvinger. Med Andreas, Trond Inge (usynlig) og Lars på plass i M55-59 var ikke det særlig realistisk i år. 

Reportasjen min med masse bilder på kondis.no:
Runar Sæther med gips og seier på halvmaraton på Kongsvinger

Strava