Interessant Birken-prosjekt uten Birken

Gafen min for maks-VO2-test på rulleski 10.03. 

 Som tidligere nevnt meldte jeg meg på et forskningsprosjekt i forbindelse med Birken og rakk akkurat å gjennomføre testingen før korona-tiltakene ble satt i verk andre uka i mars. Prosjektet hadde til formål å undersøke pacing (dvs. disponering) i langløp.

Formålene med dette prosjektet var:
1) å utforske hvorvidt fysiske og psykologiske egenskaper er assosiert med pacing og prestasjon i et langløp og 2) undersøke de fysiologiske og perseptuelle responsene til langløpet.

Jeg valgte å delta fordi jeg oppfylte kriteriene siden jeg var påmeldt til Birkebeinerrennet 2020 og seedet i pulje 4 og testinga skulle gjennomføres her på Elverum. Den viktigste motivasjonen var likevel at det er mye å lære og samtidig få testet relevante kapasiteter helt gratis.

Som beskrevet på bloggen min forfattet på "korona-dommedagen" fredag 13. mars, "Brå avslutning på turrenn-sesongen", var det ti år siden forrige maks-VO2-test. I tillegg innebar besøket på testlaben på Terningen Arena 10. mars måling av høyde, vekt, hvilepuls og blodtrykk. Det ble også målt kropps sammensetning ved hjelp av hudfoldsmåling og jeg fikk testet maksimal hopphøyde og håndstyrke. Sist men aller mest interessant gjennomførte jeg en kondisjonstest på rulleski i klassisk på tredemølle for å måle maksimalt oksygenopptak  der intensiteten ble økt gradvis samtidig som hjertefrekvens, opplevd anstrengelse og laktat ble målt.

Deltakelsen i prosjektet omfattet opprinnelig også diverse testing på renndagen både før og etter gjennomføring samt registrering av fart, hjertefrekvens og rapportering av opplevd anstrengelse underveis. Denne delen ble det som kjent ikke noe av. Med en fyldig rapport med mange interessante tall i hende etter testen på laboratoriet for en måned siden, ble prosjektet slett ikke bortkastet for meg heller. Jeg skal her komme inn på de meste interessante funnene for egen del.

Test på rulleski på mølle tvang meg til to par økter på forhånd som tilvenning.  

Den oppgitte VO2-maks verdien var 54,7 ml/kg/min som ble oppnådd med 9% hellig i 9,5 km/t og med en puls på 153 (ca. 95 % av makspuls). Videre ble ventilasjonsterskelen, dvs. aerob terskel målt til 47,6 ml/kg/min ved puls på 137 (dvs. 87 % av maksimalt opptak).

For meg var dette med aerob terskel dvs. der melkesyrenivået i blodet begynner å stige, noe jeg har vært lite bevisst på. Denne er altså lavere enn anaerob terskel som er den høyeste intensiteten med likevekt i produksjon og eliminasjon av melkesyre. Kunsten er å få et stort treningsvolum mellom de to ventilasjonstersklene. Jeg kom et stykke med struktureringa under fjorårets trening etter Marius Bakken The100 Day Marathon Plan, men skal prøve å bli enda mer disiplinert på intervalløktene i år. Siden det ikke blir den konkurransesesongen jeg hadde planlagt, er det nærliggende å sette seg gode mål for treningsperioden - som nå ser ut til å bli veldig lang. Veien blir nok likevel litt mer til mens jeg går/løper i år.

De andre testene jeg gjorde 10.03 var også interessante, og de bekreftet alle i stor grad de antakelser jeg måtte ha på forhånd. Kroppsammensetning er ikke det mest interessante, men hudfoldtykkelsen som er en indikator her, viser at jeg ligger under alle referanseverdier for sammenliknbare utholdenhetsidretter. I alle  fall ikke for for mye kroppsfett, altså.

De to testene på styrke stemmer veldig godt med det som jeg kunne anta utfra opplevd styrke og svakhet. Gripestyrken er en god indikator på generell styrke i overkroppen og viste at jeg lå litt under, men innenfor referansetallene for "godt trente skiløpere" på venstre og ca. 5 % under på høyre. Det overraskende var at jeg scoret marginalt bedre med venstre hånd, mens det normale er en markert forskjell motsatt.

Hopptesten er en indikasjon på maksimal effekt i underkroppen og viste det jeg fryktet - og har prøvd å gjøre noe med i lenger tid uten å lykkes. Her ligger jeg hele 20 % under normalområdet for den samme referansegruppen. Ikke noe tvil om hvor jeg støtet må settes inn hvis jeg skal bli en bedre skiløper - og løper. Problemet blir å trene maks. styrke på beina samtidig om jeg ønsker å løpe mye. Her må jeg søke kyndig hjelp hvis jeg skal komme meg opp av sumpa som jeg føler jeg har løpt i de siste årene.

Mer eksplosiv trening, i stedet for "seigpining" i trappene i Ydalir,
tror jeg kan være et bidrag til bedret styrke i beina. (Foto: Anne Knarvik/dnt.no)