Test-trio i UltraBirken

Se også Frode Monsens fyldige rapport fra turen på SportsBloggen her: Tøff test av UltraBirken

Klikk på bildet for større utgave!

Torsdag 12. juli tok Rita Nordsveen, Frode Monsen og jeg en felles langtur i "fjelletappen" av den nye UltraBirken. Den opptegna ruta i variert fjellandskap er 40 km tilbake til Sjusjøen. I tillegg skal vi alle tre løpe de 18 km fra Sjusjøen ned til Håkons Hall den 15. september slik at UltraBirken-løp altså blir 58 km fra start til mål.

Vi i test-trioen har nokså ulik bakgrunn i ultraløping. Rita er en dreven ultraløper på internasjonalt nivå på distanser opp til 100 km. Frode er relativt fersk i ultrasammenheng med debut i Romerike 6-timers i 2011 og 50 km på Bislett fra februar i bagasjen. Jeg er vel omtrent midt i mellom med fire 6-timers løp, en 12-timers, en del prøveløping og en deltakelse i UltraBirken fra Rena.



Felles for alle tre er altså at vi har planer om å løpe UltraBirken i år, og at vi nok er best i flate løyper. Frode og jeg har også det til felles at vi er relativt godt kjent etter adskillige treningsturer både sommer og vinter i vårt ferieparadis, Sjusjøen. Dog hadde vi ikke trent sammen før torsdagens langtur, og ingen av oss var spesielt godt kjent i området nord for Reinsvatnet....

Vår fjelltur ble 45 km pga. tre feilnavigeringer. Været var forøvrig like variert som den spennende traséen. Her kommer en rapport fra turen over "de sju fjell": Sjusjøfjellet, Lunkefjell, Hitfjell, Kriksfjell, Reinsfjellet, Hafjell og Nevelfjell.

LØYPEKART 

LØYPEPROFIL

WORKOUT PÅ ENDOMONDO

TURLOGG MED GARMIN CONNECT

(inkl. feil løypevalg mellom 11-13 km, 25-29 km og 30-31 km)

NB! En mer inngående beskrivelse av løypa følger under bildene. 

VELKOMMEN UT PÅ ULTRATUR!

DEL I: BILDERAPPORT:

Rita og Frode ved start på Sjusjøen langrennsarena

0 km - 880 moh.

Sjusjøfjellet passeres på samme sti som Birbebeinerløpet gikk noen år.

2 km - 995 moh.

Frode og Rolf tar en liten pust på Lunkefjell - motsatt veg av det originale Birkebeinerløpet.

3,5 km - 1012 moh.

Frode fyller på med vann like før før Nysætra.

7,5 km - 920 moh.

En av få, korte strekk på grusveg før Reina.

10 km - 910 moh.

Kartet studeres. Her ved Kriksfjell som var ukjent land for for alle tre.

14 km - 1052 moh. 

Frode på toppen av Hitfjell - løypas høyeste punkt.

17 km -1083 moh. 

Frode over den flomstore Hitbekken.

19 km - 950 moh.

Matpause vel halvveis ved Pellestova.

24 km - 980 moh.

Blid trio med flott utsikt på Hafjell.

25 km - 1065 moh.

Ritas nøttegodt smakte fortreffelig i tåka på Nevelfjell.

30 km - 1089 moh.
           

Rita og Frode i fint driv så søla skvetter ned igjen fra Lille Lunkefjell.

39 km - 920 moh.

Ved Sjusjøen svinger løypa til høyre som det gamle BB-løpet og vi sier farvel til UB-traséen.

40 km - 860 moh.

En fornøyd test-trio ved Sjusjøen Fjellstuer etter sju timer på tur og 45 km og 5.15t loggført løping.

DEL II: LØYPERAPPORT: 

Avtalt tidspunkt for prøveturen var kl 1000, og et kvarter senere var vi i gang. De første 2 km opp til Sjusjøfjellet stiger det vel 100 høydemeter og jeg merket at det ble vanskelig å være så snakkesalig som vanlig. Egentlig liker jeg ikke løyper hvor vi går rett inn i en motbakke fra start. Den aller første Birkebeinerløypa med start på Storåsen var sånn sett den beste hvor jeg fikk en drøy km på meg til å få i gang beina før vi startet på stigningene opp mot Lunkefjell.

Omleggingen av UltraBirken til start på Sjusjøen er nok primært for å få et realt fjelløp, og da må en nødvendigvis oppover først. I tillegg er det sikkert et poeng å unngå de bløteste myrene og flomstore elever som offisielt var grunnen til at det ble helt avlyst i fjor.

Selv om det var uvanlig bløtt i fjellet på vår prøvetur, er et helt klart et mer løpbart underlag enn i den gamle traséen. Ingen av oss tre hadde likevel forutsett at vi skulle bruke sju timer på de fire milene i Ringsaker- , Lillehammer- og Øyerfjellet.  Selv med autopause på GPS-en min viste den drøye fem timers løping. Etter hvert ble det riktig nok noe gåing i de bratteste og mest steinete partiene, og anslagsvis en halv time tidstap skyldtes kombinasjonen mangelfulle orienterings-ferdigheter og et grovt løypekart i målestokk 1:65 000. Det siste er et problem som blir helt eliminert med entydig merking på løpsdagen.

I etterkant har jeg reflektert over at det nok blir vanskelig å gjøre unna de fire milene i fjellet på under fire timer for meg den 15. september – selv med perfekte løpsforhold. Det er først og fremst de mange høydemeterne som senker snittfarten. Underlaget vil ved ”normale” omstendigheter være fast sti med en del steinete partier. I tillegg til de sju fjellene som er navngitt tidligere, er det mange mindre ”ups & downs”: Nysæteråsen, Reina, Nevelåsen, Høgfjellet, Lunkefjell (for 2. gang) og Vesle Lunkefjell vil merkes i lår og hofteleddsbøyere når det nærmer seg maratondistanse!

Det er ganske nøyaktig 200 m høydeforskjell på start på stadion på 880 moh. og det høyeste punktet, Hitfjell, etter 17 km med 1083 moh. Ifgl. GPSen min er det totalt 950 høydemeter som skal forseres – både opp og ned på de første fire milene.

En kvalifisert gjetting fra min side er at jeg kommer til å bruke rundt seks timer på UltraBirken i år – forutsatt at jeg alt går som planlagt mht. trening de to siste månedene og selvsagt at jeg unngår uhell og skader undervegs. Så blir det interessant å høre hva mine to medløpere tenker om den saken – og ikke minst å lage ”fasiten” selv.

Jeg oppsøker toppene i området rundt Sjusjøen jevnlig og er sånn sett litt ”inhabil” i min vurdering, men jeg tør uansett å påstå at det vil være en større opplevelse å løpe UltraBirken i år enn tidligere. Med regnbyger og delvis tåke fikk vi ikke nyte utsynet fullt ut på testdagen, men da har vi det til gode, Rita og Frode. Jeg gleder meg i alle fall til 15. september!

Tilbake i treningsmodus

O-posten på Snørvillen var ikke så vanskelig å finne.

Juli måned blir etter planen helt konkurransefri. Det betyr fire uker med trening med fokus på mengde. Med både maraton- og ultraplaner utover høsten, er det på høy tid å få en real langtur i uka og ellers "samle km" på beina. Erfaringsmessig er det likevel lurt å variere, og jeg vil supplere med staking på rulleski og restiusjonsturer på sykkel.
Den første uka etter Femundløpet har forløpt helt etter planen. Årets to første rulleskiturer er unnagjort, og det har også blitt en sykkeltur, ei styrkeøkt, ei spenstøkt og en real fjelltur. Fredagens tur-orientering i området rundt Snørvillen på Sjusjøen merket jeg i beina. Seks timer ute i "passende turvær" med o-flagg som gulrøtter er herlig i seg selv, men med minst fem timers gange ble det også en god porsjon ultratrening ut av det. Mye gange utenfor stier er god styrketrening, særlig for hoftleddsbøyerne.

Fredagens plukking av o-poster endte her ved Gulrandtjern,
midt mellom Snørvillen og Mostfjellet.

Leggene har tålt "hardkjøret" i juni heldigvis, og  det eneste jeg har merket av "skavanker" er at en slimpose (?) over det høyre kneet har murret litt. Trolig som følge av litt for brå overgang til motbakkene her på Sjusjøen. Lange drag i motbakke har erstattet de kortere intervallene med fokus på fart i vårsesongen.

Under følger treningsrapporten for den første rene ferieuka - med ferie fra alt unntatt trening.

ANTALL TIMER - UKE 27: 02/07/12 - 08/07/12

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Beveg 0.1 0.2 0.1 0.1 0 0.2 0.1 0.7 Løp 0.6 0.5 0.9 1.5 0.5 1 1.9 6.8 Rulleski 0 1.1 0 0 0.8 0 0 1.9 Spenst 0 0 0 0 0 0.2 0 0.2 Styrk 0 0.2 0.8 0 0 0 0.2 1.2 Sykl 1.2 0 0 0 0 0 0 1.2 Tur 0 0 0 0 5 0 0 5

Sum: 1.8 1.9 1.8 1.6 6.3 1.5 2.1 17

ANTALL KM - UKE 27: 02/07/12 - 08/07/12

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Beveg 0 0 0 0 0 0 0 0 Løp 6 5 8.5 16 4.5 9 19 68 Rulleski 0 17.5 0 0 13.8 0 0 31.3 Spenst 0 0 0 0 0 0 0 0 Styrk 0 0 0 0 0 0 0 0 Sykl 30.5 0 0 0 0 0 0 30.5 Tur 0 0 0 0 20 0 0 20

Sum: 36.5 22.5 8.5 16 38.3 9 19 149.8

Femundløp i framgang

Femundlløpvinner John Henry

Så er min 13. halvmaraton i Femundløpet unnagjort, og tidsmessig var den så lik den foregående som det nesten er mulig å komme med bare 25 sekunder forskjell. 1.30.19 i fjor ble til 1.30.44 i år. John Herny som forsvarte seieren fra i fjor var imidlertid enda jevnere med akkurat samme tid i sine to vinnerløp i den nye traséen med 1.16.10.

Relativt sett løp jeg altså like (halv)bra, men opplevelsene underveis var likefullt så forskjellig som natt og dag.Ved å sjekke mellomtider ved hjelp av GPS-loggene mine, ser jeg at de 25 sekundene tapte jeg helt i starten i år. Det var ingen stor overraskelse for meg at det gikk tungt fra start. Forsøkene på finne igjen godfølelsen fra mai har mislyktes i de tre foregående konkurransene i juni, så også denne siste gangen før sommerpausen. Uten annen taktikk enn å løpe så jevnt som mulig, løp jeg mitt eget løp uten å prøve å henge på noen fra start.



Etter hvert begynte det faktisk å løsne på grusvegen, og før den første drikkestasjonen på ca. 6 km hadde jeg nådd igjen Frank Kjønsberg. På tilbaketuren til samme drikkestasjon ved 12,5 km tok jeg også igjen fjorårets 3. mann Håvard Ellefsen (som nok hadde en tung dag) og Erion Haxhi som var et nytt bekjentskap for meg. Sistnevnte hang på der det var lettløpt, men i de små kneikene rett etterpå måtte jeg slippe han noen meter foran meg. Ned til runding etter vel 15 km går det lett nedover på grusveg, men den neste 5 km-sløyfa er mer krevende både hva stigning underlag angår.
     

Jeg rakk akkurat å finne fram kamera før makker, Erin Haxhi, kom inn.

Etter at jeg fikk i meg litt av colaen som ventet ved runding, våknet jeg skikkelig til, og til min store overraskelse var det makkeren som måtte slippe opp mot toppen av "strafferunden". Mot mål går det igjen lett nedover på den samme grusvegen, så jeg skjønte at jeg hadde kontroll på "duellen". Jeg ble også litt overrasket over at jeg nesten tok igjen den meget habile Bøler-løperen Trond Olav Berg i min klasse (som riktig nok hadde slitt med leggene underveis pga. feil skovalg). Orion fikk likevel klasseseieren siden Otto som satt på med meg til sitt første Femundløp, tok en klar 3. plass totalt på sterke 1.24.26.

Otto holdt stor også fart også på halvmaraton.

1. plass og 25 sekunder bedre tid i fjor til tross, årets løp som betydde to plasser ned på lista, var en langt bedre opplevelse. Det skyldes at jeg avsluttet friskere, bokstavelig talt. Ikke tidsmessig, men følelsesmessig. De to løpene med ett års mellomrom viste seg altså å være klin like fra 6 km og inn. I fjor mistet jeg helt flyten underveis og nærmeste hinket inn med klasseutfordrer Jan Erik Gjerdalen i hælene. Da var jeg helt stiv i den høyre hælsena rett etter målgang og ødela store deler av sommertreninga. I år ble det lett nedjogg med kamera og for å løse opp umiddelbart etter målgang - og ei mil med mine "barfotfotsko" dagen etter!

Femundløpet markerer definitivt slutten på vårsesongen i år. I juli blir det ingen (seriøse) konkurranser i det hele tatt, og neste løp blir Kongsvinger Maraton om fem uker. Det betyr fokus på mengde -hovedsaklig i variert Sjusjø-terreng de kommende fire ukene. Da kan jeg i ro og mak legge løpsplaner i LANGE baner for høsten. Hovedmålet mitt var jo å holde meg skadefri i vårsesongen, og det har jeg klart! Da får det heller være at 10 km-tidene ble under pari. Jeg har paradokssalt nok holdt bra på begge halvmaratonløpene i vår, mens jeg ikke har greid å holde farten på mila! Forhåpentligvis får jeg betalt for fartstreninga senere i sesongen. Jeg tror kanskje det ble litt for ensidig fokus på intervaller i vår.

Distansetrening i terskelfart er viktig, i alle fall når det nå kun skal dreie seg om de klassiske 42 195 meterne resten av denne sesongen. Jeg har nemlig planer om å runde 50 i høst - ikke år , men antall maraton. God treningsommmer!

REPORTASJE MED BILDER OG RESULTATER
 

LØPSLOGG
 

Merkelig nok er både Femundtrollet og Knut Klovn på plass ved St. Hans-tider
hvert eneste år ved Femundsenden - men aldri samtidig....

Sentrumsgateløpet ble Blindgateløpet

Start og mål i Mølleparken ved Sentrums vgs. 

St. Hansaften var jeg på Kongsvinger for å løpe vårsesongens tredje og siste milløp. Etter sist helgs noe skuffende tid i Karlstad, var det nøkterne målet i Sentrumsgateløpet å sette løypepers. Det to gangene det har blitt arrangert har jeg løpt de to rundene langs Glomma på 38.48 og 38.40. Dvs. at løypa nok er omtrent minuttet langsommere enn i Sentrumsløpet i Oslo.

Uka før St. Hans er alltid preget av en del stress og mas for å få avsluttet skoleåret, men ellers ble den roligere enn på veldig lenge. Kortere intervaller enn de siste ukene og ikke noe andre "sprell" enn en liten fotballkamp på torsdag. Følelsen etter 10 progressive 200 m på mølla fredag morgen var absolutt god, og langt bedre enn følelsen foran Karlstad Stadslopp. Opplegget var også klart: Jeg skulle gi blaffen i alle "arge" konkurrenter og løpe to jevne runder. I fjor passerte jeg 5 km på 18.56 og kom inn på 38.40 - altså 48 sekunder opp på runde nr. to. Det måtte da være mulig å gjøre det bedre? Første runde måtte derfor ikke løpes under 19 blank denne gangen.

Etter en perfekt oppladning og avslappende haik gjennom Solør med klubbvenninna Hanne, var jeg "redo". Det var et helt annet nivå på feltet ift. i fjor med flere sub-35 løpere på plass, samt Vidar Åsly som hadde tatt turen helt fra Ringebu for å ta en opplagt seier i klassen min. Statistikken med klasseseire i Sentrumsgateløpet ville ryke uansett, uten at det har noe annet enn statistisk betydning for min del. I en kontrollmålt løype er det bare tida som gjelder. I år var løypa målt opp på nytt og starten trukket tilbake 45 meter (dvs. ti sekunder lenger) i følge arrangøren, men ellers var traséen identisk.

Jeg var nok vel avslappet i forberedelsene, for pulsmåleren med GPS lå nemlig igjen hjemme. Planen var uansett å løpe på følelsen, så jeg overbeviste meg sjøl at det bare var positivt i den posisjonen jeg var etter nedturen til Karlstad. Så tenkt så gjort! Starten gikk, og jeg lot alle fare. Det gikk nesten en km før jeg nådde igjen jenta på 9 år som til slutt vant 5 km på 20.52. Det tydet absolutt ikke på for hard åpning. Det første km-skiltet ble registrert ved 3 km og klokka viste 11.30, altså 3.50-fart som er likt med et skjema til 38.20. Fornuftig så langt, men ved runding viste den samme klokka 19.30 og jeg fikk bange anelser om hvilken vei dette bar.

Ved Kongssenteret etter noen hundre meters løping.

På andre runde kom de to beste damene bakfra, og jeg greide bare å gjemme meg bak Therese Sjursen i motvinden en knapp km . I den vesle kneika på slutten viste jeg at jeg var sjanseløs mot en motbakke-spesialist som henne. Også da Anne Berit Vangen kom før den, hadde jeg ikke noe å svare med. Til tross for godt dameselskap brukte jeg hele 20.20 på siste halvdel og kom inn på 39.50. Et helt minutt svakere enn i de to foregående årene, og halvannet minutt dårligere enn det jeg håpet på. Helt uforståelig - jeg holder altså ikke en 10 km for tida! Snakk om Blindgateløp!

Nå kutter jeg all kvalitetstrening i uka før halvmaraton i Femundløpet og bare kosetrener litt annenhver dag. Sammen med ferie fra kjas og skolemas kan det forhåpentligvis være oppskriften. Å løpe halvmaraton når en ikke holder på tier'n er ikke moro, men jeg nekter å tro at jeg plutselig har mistet så mye kapasitet. Enden på den visa synges ved Femundsenden på lørdag....

REPORTASJE MED BILDER OG RESULTATER PÅ KONDIS.NO

BILDER PÅ FACEBOOK

Ikke på topp i Karlstad Stadslopp

Ser mer lettbeint ut enn tilfellet var her!

Etter god flyt i treninga og positiv respons på kvalitetsøktene i hele mai, dro Bjørg og jeg en tur til Karlstad lørdag 16. juni. Ingen harry-tur, men for å teste løpeformen igjen etter det som føltes som en evighet siden sist som var halvmaraton på Hadeland fire uker tidligere.

Jeg har en tendens å glemme andre viktige faktorer, og denne gang ble nok ikke Merrell Challenge-deltakelsen helga før tilstrekkelig tatt hensyn til i treninga. Den teller liksom ikke med når den ikke gir meg noen absolutte svar på tingenes tilstand hva løpeform angår. Den merktes heller ikke særlig i kroppen dagene i etterkant, men en fire timer lang konkurransen ble nok likevel undervurdert fra min side. Jeg følte at jeg fortsatt løp i gjørma hele forrige uke, og jeg mistet totalt den gode følelsen jag har hatt hele våren. Elverum-trimmen på mandag var tung, og forsøket på få fart på beina igjen med ei intervalløkt på onsdag var bortkastet. Ti sekunder dårligere i snitt på 1000-meterne enn 14 dager før var nok til å ta fra meg trua på en god tid i Karlstad.

Lørdag morgen våknet jeg opp på Kongsvinger i regnvær - att på til med stiv nakke, og den vanlige spenninga i kroppen før en litt større konkurranse var nesten borte. Måtte bare gjøre det beste ut av det, og tenkte at dette måtte bli løpet hvor jeg aldri så meg tilbake. Det var nemlig umulig uten at beina fulgt med....

Jeg har deltatt i Stadsloppet bare en gang tidligere, i 2004, og da i en litt annen løype med start og mål på friidrettsstadion utenfor byen. Parkområdet ved Sundstatjärn er perfekt som sentrum for arrangementet, og hele løypa går midt i byen ved Vänern. Omgivelsene med masse publikum, musikk, parkområder, tjernet, sjøen og elva gjorde løpet til en enda finere opplevelse ytre sett enn forrige gang.

Dessverre kan jeg ikke si det samme om min "indre" opplevelse undervegs. Løypa har en del svinger som nok bremser noe, men er ellers paddeflat og kjent for å være klart raskere enn f.eks. Sentrumsløpet. Ut fra min forrige Karlstad-visitt for åtte år siden hadde jeg beregnet 37.30 som realistisk målsetting siden jeg hadde 37.57 i Oslo i vår. Årsbeste på mila var i minstekravet, selv om jeg innerst inne visste at det ville bli tøft med de beina jeg hadde til disposisjon etter Merrell.

Det var som vanlig i Karlstad mange nordmenn å hilse på før start, men jeg var ikke helt skjerpa og mangla den ordentlig konkurransemodusen. Jeg klønet det også til med klokka da starten gikk fra den andre pulja (36 - 42 min) slik at jeg ikke fikk startet den før det hadde gått ca. 25 sekunder. Jeg ble derfor ikke helt trygg på utgangsfarten før på den andre kilometeren. Den viste seg å være ganske likt med planen (3.42), men følelsen av at dette gikk for fort meldte seg straks. Det kostet uvanlig mye å holde farten, og den bittelille forhøyningen over den første brua virket som en real motbakke. Passering 5 km  ble likevel gjort på 18.54 og håpet om SB levde videre.

Etter 7,5 km var det lagt inn en 100 meter med "flying-start", og jeg benyttet anledningen til en å øke farten i håp om at det kanskje ville slå positivt ut å løse opp det monotone og stadig tyngre steget mitt. Jeg oppnådde bare å forsterke forståelsen min for at syklister og skiløpere som har ambisjoner om vinne til slutt, IKKE går for bonuspoeng og spurtpriser undervegs. Når en ligger på syregrensa og øker farten bare  noen får meter, koster det mer enn det smaker. Jeg hadde 20,5 sek. og 66. beste tid av herrene på "resultatlista" på 100 m, mens jeg fikk 85. plassen på 10 km totalt i herreklassen. Premien var selvsagt enda tyngre bein på de siste 2,5 og spurten ble utsatt og utsatt helt til det var for sent til å redde en sub-38 tid. De tre siste km gikk på 4.00 - 3.54 - 3.56 selv om jeg prøvde hele vegen. Pulsen var oppe i 161 (95%) på 100 m-spurten og på de siste meterne, men jeg hadde helt klart tjent på å "beholde cruise-kontrollen på".

Bjørg mot mål i idylliske omgivelser i Sundstaparken.

Ser mer fornøyd ut enn tilfellet var...

38.12 og 15 sekunder svakere enn i Sentrumsløpet var ikke det jeg håpet på da jeg meldte meg på, men man lærer så lenge man lever. Spurtpriser er en ting, men den viktigste lærdommen er igjen at en må trene annerledes når en har en fire timers konkurranse i beina i forhold til uker uten sånne "utskeielser" som Merrell Challenge. Andre absolutt positive ting å ta med seg fra lørdagen var været som ble langt bedre enn varslet på forhånd. Mens regnskurene pisket mot ruta begge veier, var det opphold og kanskje heller "for godt vær". Nakken var heller ikke noe problem undervegs. Jeg hadde stort sett alle aktuelle rivaler foran meg og var det var aldri behov for å sjekke bakover. Denne gangen var det de røde Oppstad-singlettene til Trond, Per Vidar og Bjørn jeg hadde som siktepunkter etter tur. Dessverre ble de borte i mengden alle sammen....

Allerede kommende helg står står en ny kontrollmålt 10 km på programmet på Kongsvinger, og da er det 38.40 som gjelder som løypepers. Da blir løpsoplegget mer forutsigbart, og jeg skal ikke legge inn noen rykk undervegs i alle fall.

RESULTATER

GARMIN-LOGG