Femundløp i framgang

Femundlløpvinner John Henry

Så er min 13. halvmaraton i Femundløpet unnagjort, og tidsmessig var den så lik den foregående som det nesten er mulig å komme med bare 25 sekunder forskjell. 1.30.19 i fjor ble til 1.30.44 i år. John Herny som forsvarte seieren fra i fjor var imidlertid enda jevnere med akkurat samme tid i sine to vinnerløp i den nye traséen med 1.16.10.

Relativt sett løp jeg altså like (halv)bra, men opplevelsene underveis var likefullt så forskjellig som natt og dag.Ved å sjekke mellomtider ved hjelp av GPS-loggene mine, ser jeg at de 25 sekundene tapte jeg helt i starten i år. Det var ingen stor overraskelse for meg at det gikk tungt fra start. Forsøkene på finne igjen godfølelsen fra mai har mislyktes i de tre foregående konkurransene i juni, så også denne siste gangen før sommerpausen. Uten annen taktikk enn å løpe så jevnt som mulig, løp jeg mitt eget løp uten å prøve å henge på noen fra start.



Etter hvert begynte det faktisk å løsne på grusvegen, og før den første drikkestasjonen på ca. 6 km hadde jeg nådd igjen Frank Kjønsberg. På tilbaketuren til samme drikkestasjon ved 12,5 km tok jeg også igjen fjorårets 3. mann Håvard Ellefsen (som nok hadde en tung dag) og Erion Haxhi som var et nytt bekjentskap for meg. Sistnevnte hang på der det var lettløpt, men i de små kneikene rett etterpå måtte jeg slippe han noen meter foran meg. Ned til runding etter vel 15 km går det lett nedover på grusveg, men den neste 5 km-sløyfa er mer krevende både hva stigning underlag angår.
     

Jeg rakk akkurat å finne fram kamera før makker, Erin Haxhi, kom inn.

Etter at jeg fikk i meg litt av colaen som ventet ved runding, våknet jeg skikkelig til, og til min store overraskelse var det makkeren som måtte slippe opp mot toppen av "strafferunden". Mot mål går det igjen lett nedover på den samme grusvegen, så jeg skjønte at jeg hadde kontroll på "duellen". Jeg ble også litt overrasket over at jeg nesten tok igjen den meget habile Bøler-løperen Trond Olav Berg i min klasse (som riktig nok hadde slitt med leggene underveis pga. feil skovalg). Orion fikk likevel klasseseieren siden Otto som satt på med meg til sitt første Femundløp, tok en klar 3. plass totalt på sterke 1.24.26.

Otto holdt stor også fart også på halvmaraton.

1. plass og 25 sekunder bedre tid i fjor til tross, årets løp som betydde to plasser ned på lista, var en langt bedre opplevelse. Det skyldes at jeg avsluttet friskere, bokstavelig talt. Ikke tidsmessig, men følelsesmessig. De to løpene med ett års mellomrom viste seg altså å være klin like fra 6 km og inn. I fjor mistet jeg helt flyten underveis og nærmeste hinket inn med klasseutfordrer Jan Erik Gjerdalen i hælene. Da var jeg helt stiv i den høyre hælsena rett etter målgang og ødela store deler av sommertreninga. I år ble det lett nedjogg med kamera og for å løse opp umiddelbart etter målgang - og ei mil med mine "barfotfotsko" dagen etter!

Femundløpet markerer definitivt slutten på vårsesongen i år. I juli blir det ingen (seriøse) konkurranser i det hele tatt, og neste løp blir Kongsvinger Maraton om fem uker. Det betyr fokus på mengde -hovedsaklig i variert Sjusjø-terreng de kommende fire ukene. Da kan jeg i ro og mak legge løpsplaner i LANGE baner for høsten. Hovedmålet mitt var jo å holde meg skadefri i vårsesongen, og det har jeg klart! Da får det heller være at 10 km-tidene ble under pari. Jeg har paradokssalt nok holdt bra på begge halvmaratonløpene i vår, mens jeg ikke har greid å holde farten på mila! Forhåpentligvis får jeg betalt for fartstreninga senere i sesongen. Jeg tror kanskje det ble litt for ensidig fokus på intervaller i vår.

Distansetrening i terskelfart er viktig, i alle fall når det nå kun skal dreie seg om de klassiske 42 195 meterne resten av denne sesongen. Jeg har nemlig planer om å runde 50 i høst - ikke år , men antall maraton. God treningsommmer!

REPORTASJE MED BILDER OG RESULTATER
 

LØPSLOGG
 

Merkelig nok er både Femundtrollet og Knut Klovn på plass ved St. Hans-tider
hvert eneste år ved Femundsenden - men aldri samtidig....