Klikk på bildet for større utgave! |
Vi i test-trioen har nokså ulik bakgrunn i ultraløping. Rita er en dreven ultraløper på internasjonalt nivå på distanser opp til 100 km. Frode er relativt fersk i ultrasammenheng med debut i Romerike 6-timers i 2011 og 50 km på Bislett fra februar i bagasjen. Jeg er vel omtrent midt i mellom med fire 6-timers løp, en 12-timers, en del prøveløping og en deltakelse i UltraBirken fra Rena.
Felles for alle tre er altså at vi har planer om å løpe UltraBirken i år, og at vi nok er best i flate løyper. Frode og jeg har også det til felles at vi er relativt godt kjent etter adskillige treningsturer både sommer og vinter i vårt ferieparadis, Sjusjøen. Dog hadde vi ikke trent sammen før torsdagens langtur, og ingen av oss var spesielt godt kjent i området nord for Reinsvatnet....
Vår fjelltur ble 45 km pga. tre feilnavigeringer. Været var forøvrig like variert som den spennende traséen. Her kommer en rapport fra turen over "de sju fjell": Sjusjøfjellet, Lunkefjell, Hitfjell, Kriksfjell, Reinsfjellet, Hafjell og Nevelfjell.
(inkl. feil løypevalg mellom 11-13 km, 25-29 km og 30-31 km)
NB! En mer inngående beskrivelse av løypa følger under bildene.
VELKOMMEN UT PÅ ULTRATUR!
DEL I: BILDERAPPORT:
Rita og Frode ved start på Sjusjøen langrennsarena
0 km - 880 moh.
Sjusjøfjellet passeres på samme sti som Birbebeinerløpet gikk noen år.
2 km - 995 moh.
Frode og Rolf tar en liten pust på Lunkefjell - motsatt veg av det originale Birkebeinerløpet.
3,5 km - 1012 moh.
Frode fyller på med vann like før før Nysætra.
7,5 km - 920 moh.
En av få, korte strekk på grusveg før Reina.
10 km - 910 moh.
Kartet studeres. Her ved Kriksfjell som var ukjent land for for alle tre.
14 km - 1052 moh.
Frode på toppen av Hitfjell - løypas høyeste punkt.
17 km -1083 moh.
Frode over den flomstore Hitbekken.
19 km - 950 moh.
Matpause vel halvveis ved Pellestova.
24 km - 980 moh.
Blid trio med flott utsikt på Hafjell.
25 km - 1065 moh.
Ritas nøttegodt smakte fortreffelig i tåka på Nevelfjell.
30 km - 1089 moh.
Rita og Frode i fint driv så søla skvetter ned igjen fra Lille Lunkefjell.
39 km - 920 moh.
Ved Sjusjøen svinger løypa til høyre som det gamle BB-løpet og vi sier farvel til UB-traséen.
40 km - 860 moh.
En fornøyd test-trio ved Sjusjøen Fjellstuer etter sju timer på tur og 45 km og 5.15t loggført løping.
DEL II: LØYPERAPPORT:
Avtalt tidspunkt for prøveturen var kl 1000, og et kvarter senere var vi i gang. De første 2 km opp til Sjusjøfjellet stiger det vel 100 høydemeter og jeg merket at det ble vanskelig å være så snakkesalig som vanlig. Egentlig liker jeg ikke løyper hvor vi går rett inn i en motbakke fra start. Den aller første Birkebeinerløypa med start på Storåsen var sånn sett den beste hvor jeg fikk en drøy km på meg til å få i gang beina før vi startet på stigningene opp mot Lunkefjell. Omleggingen av UltraBirken til start på Sjusjøen er nok primært for å få et realt fjelløp, og da må en nødvendigvis oppover først. I tillegg er det sikkert et poeng å unngå de bløteste myrene og flomstore elever som offisielt var grunnen til at det ble helt avlyst i fjor.
Selv om det var uvanlig bløtt i fjellet på vår prøvetur, er et helt klart et mer løpbart underlag enn i den gamle traséen. Ingen av oss tre hadde likevel forutsett at vi skulle bruke sju timer på de fire milene i Ringsaker- , Lillehammer- og Øyerfjellet. Selv med autopause på GPS-en min viste den drøye fem timers løping. Etter hvert ble det riktig nok noe gåing i de bratteste og mest steinete partiene, og anslagsvis en halv time tidstap skyldtes kombinasjonen mangelfulle orienterings-ferdigheter og et grovt løypekart i målestokk 1:65 000. Det siste er et problem som blir helt eliminert med entydig merking på løpsdagen.
I etterkant har jeg reflektert over at det nok blir vanskelig å gjøre unna de fire milene i fjellet på under fire timer for meg den 15. september – selv med perfekte løpsforhold. Det er først og fremst de mange høydemeterne som senker snittfarten. Underlaget vil ved ”normale” omstendigheter være fast sti med en del steinete partier. I tillegg til de sju fjellene som er navngitt tidligere, er det mange mindre ”ups & downs”: Nysæteråsen, Reina, Nevelåsen, Høgfjellet, Lunkefjell (for 2. gang) og Vesle Lunkefjell vil merkes i lår og hofteleddsbøyere når det nærmer seg maratondistanse!
Det er ganske nøyaktig 200 m høydeforskjell på start på stadion på 880 moh. og det høyeste punktet, Hitfjell, etter 17 km med 1083 moh. Ifgl. GPSen min er det totalt 950 høydemeter som skal forseres – både opp og ned på de første fire milene.
En kvalifisert gjetting fra min side er at jeg kommer til å bruke rundt seks timer på UltraBirken i år – forutsatt at jeg alt går som planlagt mht. trening de to siste månedene og selvsagt at jeg unngår uhell og skader undervegs. Så blir det interessant å høre hva mine to medløpere tenker om den saken – og ikke minst å lage ”fasiten” selv.
Jeg oppsøker toppene i området rundt Sjusjøen jevnlig og er sånn sett litt ”inhabil” i min vurdering, men jeg tør uansett å påstå at det vil være en større opplevelse å løpe UltraBirken i år enn tidligere. Med regnbyger og delvis tåke fikk vi ikke nyte utsynet fullt ut på testdagen, men da har vi det til gode, Rita og Frode. Jeg gleder meg i alle fall til 15. september!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar