Av skade blir man klok, eller?

Denne uka har jeg lagt ut min første treningsartikkel på kondis.no. Vi er seks stykker som skal forfatte ukentlig saker for å styrke treningsstoffet på nettstedet. Jeg har derfor forpliktet meg til å komme med noen tips hver 6. uke. Det første måtte nesten være vinklet mot skader, nærmere bestemt Jumper's knee som jeg i all beskjedenhet kan si å ha inngående kjennskap til nå.

Problemet mitt i et nøtteskall har vært å bli "klok av skade". Det har blitt utallige opp- og nedturer det drøye året jeg har slitt med problemet, men likevel har det vært vanskelig å bli klok på hva som har forårsaket at tilstanden har blitt både verre - og i perioder bedre. Jeg har jo skrevet utallige innlegg her på bloggen som har behandlet temaet. Før jul var galgenhumoren på sitt mest ironiske da jeg skrev eventyret om "Bakkekladden som ingen kunne kurere."

I artikkelen på kondis.no "Opptrening med Jumper's knee", skissserer jeg i korte trekk tre opplegg som jeg tur og orden har hatt klokketro på:

1. Esksentrisk trening (våren 2014 - bildet til høyre)
2. Maksimal styrketrening (høsten 2014/vinteren 2015))
3. Stabiliserende og spesifikk løpsstyrke i beina. (våren 2015)

Jeg skal ikke gjenta de  to første regimene, men forklare hva mitt 3. og forhåpentligvis siste går ut på. Foranlediget av at jeg rett etter påske pådro meg de samme symptomene også i det høyre beinet etter satsdemonstrasjoner på jobben og hadde "rekordsmerter" i begge knærne etter 120 km i Troll Ski Maraton, oppsøkte jeg fysioterapeuten min for å gjøre et siste forsøk før et eventuelt kirurgisk inngrep.

Godværsyklist - og regnværsyklist.

Vi kom fram til at styrkeøvelsene måtte kjøres med spesifikt i forhold til tempo og med vekt på den siste strekkfasen. Alternativet med å fokusere helt på sykling en sesong var også nærliggende, men jeg valgte å  tro på at jeg skal lykkes med et mer balanserte opplegg enn de foregående. Det virker helt opplagt for meg nå at ensidig eksentrisk trening ikke er gunstig for strekkbevegelsen. På samme måte er maksimal styrketrening på lår, sete og hamstring bra for styrken i de store musklene i beina, men knærne blir ikke mer stabile av det. Kanskje er jeg bli blitt litt klokere likevel?

En gammel sykkelslange egner seg godt til knestrekkøvelser.

Her er opplegget  jeg nå har kjørt jeg på begge beina tre ganger pr. uke i seks uker:

• 3 x 50 hurtige knestrekk m/ strikk
• 3 x 10 nordic hamstring  
• 3 x 20 knestrekk m/ 12 kg kettlebell 
• 3 x 20 etbens knebøy m/ 20 - 30 kg i ryggsekk
• 3 x 20 etbens tåhev m/ 20 - 30 kg i ryggsekk
• 3 x 15 hink m/ vending på balansepute
• 1 x 3 min. statisk knestrekk på motsatt skråbrett

Hoka Oneone Clifton - damemodell!

Det hører til opplegget med at jeg bruker sykkelen 1 - 2 økter pr. uke, og at all løpetrening foregår på mjuke
stier med en av markedets aller best dempende sko, Hoka Clifton. Foreløpig har også alle forsøk på kvalitetstrening foregått i motbakke, med hell. Kanskje blir det også et aldri så lite comeback med startnummer i Stavåsbratta Opp i morgen. Det er i motbakker det går oppover for tida - måtte den motbakken fortsette til himmels!

Daglig bruk av skumrulle og uttøyning etter all løpetrening er obligatorisk!

Vårens mest sosiale eventyr

12 av 15 rosa EUS-pantere klare for Kollen
(Trykk på bildet for stor utgave)

Den andre lørdagen i mai var jeg nødt til å gjøre et unntak fra selvpålagt konkurranseforbud med løpesko. For første gang i historien mønstret vi nemlig lag på skolen i Holmenkollstafetten, og da ville det vært for kjipt ikke å stille opp. Treningspresset på jobben har nemlig økt omvendt proporsjonalt med mine muligheter til å drive allsidig aktivitet. De siste to-tre årene har generasjonskiftet i lærerstaben gitt oss gamlingene mange yngre, spreke kolleger, og tilbudene om felles, fysiske utskeielser i form av fotball-, volleyball- sykkel, og ski-, styrke- og løpetrening florerer ukentlig. Treningspress er vel ikke det verste presset en kan føle på jobb, så det er absolutt til å leve med.... Uheldigvis har jeg vært kneskadet like lenge, og har ikke tatt nevneverdig del i det sosiale fellesskap annet enn å heie når EUS' stoltheter i rosa drakter har spilt fotballkamper.

Allerede etter fjorårets vakreste eventyr (som var det første på nærmere tjue år som jeg frivillig stod over) var det klart at vi også skulle stille i den største klassen for bedriftslag med flertall menn i Holmenkollstafetten  2015.I utgangspunktet hadde jeg tinget på en av de første eller siste etappene slik at jeg kunne løpe i soloklassen i tillegg. Det ble ikke mye aktuelt med min løpegrunnlag det siste halve året, så jeg ble konvertert til motbakkeløper for å spare knærne mest mulig. Store Besserud på 1780 m har vel tradisjonelt vært den delen av løypa jeg har løpt aller dårligst, men denne gangen var det andre hensyn som måtte gå først.

Kollen-sjæf - Askild - koller siste detaljer i programmet, vanligvis sjæf - Stine - lader opp med energi mens optimist-sjæf - Therese - med begge tomlene opp på Lille-Bislett før start. Til venstre transport-sjæf - Dan - som fikk oss trygt hematt.

Vi var på plass på lille Bislett da eliten la avgårde, og iført rosa lett gjenkjennelige fotballdrakter gjorde vi de siste avtaler. Vi stilte med en munter blanding av menn og kvinner og uten innleide racere, hvis vi ser bort fra "gammelrektor", Atle som sluttet i fjor, da. Med en god del debutanter i dette miljøet, var det nok andre som var mer spente på gjennomføringen enn vanligvis så konkurransefokuserte meg. Her var de sosiale ambisjonene om å fullføre som et lag som gjaldt, og for min del passet jo det godt når jeg ikke har "løpt" fortere enn 6 min/km på et halvt år.

Foran maratonporten klar til å yte før avjogg til Besserud.

SK Vidars damer var overlegne og ferdig med stafetten lenge før vi begynte å bevege oss ut  i løypa.

Ren-Engs damer overrasket med en historisk 3. plass. Her er det Britt som gir pinnen videre til Maren på siste etappe.

IK Tjalve viste som ventet alle herrelagene ryggen. 

Litt dypdykk i konkurranse-statistikken måtte jeg likevel gjøre for å lage min egen lille konkurranse. Jeg har jo løpt nøyaktig samme etappe sju ganger underveis i sololøpet og har kontroll på alle etappetidene  mine. Jeg var ganske stabil i årene 2006 - 2013, og tidene har ikke variert mer enn 28 sekunder med 8.40 som det beste. Min egen beskjedne målsetning var derfor å perse på etappen, siden jeg skulle løpe bare én og ikke femten etapper etter hverandre. I tillegg var det jo litt spennende å se hva laget havnet på i forhold til mine tider som har variert mellom 1.12  og 1.18 med noe varierende løypelengde.

Underveis fra start opp til toppen småjogget jeg av gammel vane alle etappene og fikk med meg det yrende livet og stemningen. Også etter at jobben med pinnen var gjort lusket jeg gjennom resten av løypa og bokførte drøye to mil i byen, men passet fornuftig nok å unngå asfalten alle steder der det var mulig. Dette av hensyn til de fordømte knærne som fortsatt ikke er helt enig med resten av en våryr kropp som aller helst vil gjøre bare tre ting: Løpe, løpe og løpe...

Med min sekkejogg fikk jeg jo også med meg mer av livet i de store klassene i de bakre rekker i rekordutgaven av stafetten. Det slo meg ganske tidlig på ettermiddagen at det er alt annet enn det sportslige som stod i fokus! Basert på all pratinga som jeg overhørte kjente og ukjente løpere i mellom var det ikke løpinga, men hva som skulle skje etter stafetten som folk var opptatt av! Det gjaldt forsåvidt de "RÅSA" også, siden lagleder Askild hadde greid det kunststykket å få reservert plass til hele laget på en restaurant på Majorstua....

Tett i vekslingsfeltet på toppen Besserud.

Etter å ha jogget uten stopp til toppen og parkert sekken på Besserud , gikk jeg fornuftig nok ned til starten på Slemdal og ventet på at Atle skulle dukke opp på estimert tid 17.23. Det ble ikke lenge å vente, og jeg la kontrollert avgårde med både fysiske og psykiske reserver til de bratteste partiene av etappen. Jeg plukket da noen løpere underveis, og jeg tror ikke det kom mer enn to-tre opp bakfra. På toppen var det igjen krefter til en liten spurt for galleriet, og der stod David lett synlig og klar til å hive ser utfor ned til Gressbanen.

Kjapp sjekk av klokka sa 8.32, en differanse på åtte sekunder fra mitt første og beste sololøp i 2006. Sjekken i etterkant av etappeplaseringer var ikke mye å skryte av. Jeg løp laget opp 13 plasser skulle det vise seg, og jeg hadde nesten like mange foran meg som bak meg på etappen. Da var det greit å ha parat unnskyldningen om at "alle" setter sin sterkest løper på klatreetappen... Nå var det imidlertid det kollektive som gjaldt, og med unntak av kluss i siste veksling kom vi i mål til alles tilfredshet på 1.16.36. Det ble innenfor beste 1/3 i klasse A1, og hadde vi hatt en dame til og stilt i A2 ville vi blitt blant de 100 beste. Noe å vurdere til neste år kanskje? At EUS stiller med (minst) et lag i vårens vakreste og mest sosiale eventyr også neste år, er allerede opplest og vedtatt. Går det som lagets største egoist vil, kan det bli et tredje "lag" også - i HKS-alene. Det ene  utelukker ikke de andre, spesielt når jeg ikke løper noe raskere om det er 18 x 100 m eller 18 km... Det kan jo bli en morsom duell mot meg selv på laget hvis jeg greier å finne tilbake til noen lunde samme løpeform som for et par år tilbake....

7224 - Elverum Ungdomsskole
Klasse: A1 -  Andre lag mix flertall menn
Plass klasse	Plass kjønn	Plass total	Punkt	Tid	Splitt
977	1318	1437	Louisesgate	04:36	04:36
599	879	954	Wolffs gt	08:48	04:11
611	890	971	Wilh.Færdensv.	11:11	02:23
516	759	827	Forskningsparken	19:01	07:49
830	1202	1310	Vindern/Holmenveien	25:19	06:17
701	1006	1102	Stasj.veien Slemdal	30:53	05:34
688	998	1086	Besserud	39:25	08:32
535	797	867	Gressbanen	44:44	05:19
545	820	888	Holmen	47:17	02:32
395	619	675	Frognerparken	56:40	09:23
386	606	663	Nordraaksgate	1:02:47	06:07
385	601	658	Arno Bergs pl	1:04:08	01:20
440	671	730	Camilla Collets vei	1:09:15	05:06
426	655	712	Maratonporten	1:12:27	03:12
565	835	908	Mål	1:16:36	04:09

Sluttstrek for skisesongen

Sesongens siste (klassiske) - 26. april.

Onsdag 6. mai satte jeg sluttstrek for skisesongen 2015-16. Jada, jeg vet at skiløpere starter en ny sesong 1. mai, men jeg er helproff amatør året rundt og tar meg friheten til å sette strek der det passer meg....

Det ble et kjapt midtuke-ærend til Sjusjøen, og dermed ble det en par bonusmil i statistikken som stoppet på ganske akkurat 2500 km på snø siden den ble innledet på Natrudstilen 21. november. Og jada, jeg vet at skiløpere teller timer i stedet for mil så jeg har kontroll på det også. 175 timer på det snaue halvåret har det blitt, hvorav ca. 1/4 var skøyting. Det er det meste jeg har gått på ski noen gang, noe som selvsagt har direkte sammenheng med at jeg aldri har løpt så lite. Det siste halvåret (01.11 - 01.05) har jeg under 200 km med joggesko, dvs. ganske akkurat 1 - en - km pr. dag!

Men tilbake til skisesongen: Det hører jo med til grunnlaget at det ble nesten 80 mil og 50 timer rulleski i fjor, i all hovedsak klassisk. Det var bare "menisk-sommeren" 2013 jeg brukte rulleskiene enda mer. Som vanlig ikke noe å si på  kvantiteten - men hva med kvaliteten på det som er gjort med ski på beina?

Sesongens viktigste - 20. mars

Sesongens mest prestisjetunge - 8. april

Konkurranselysten har vært rimelig høy, så da kan en ikke prestere på samme nivå hele tiden. Det har ikke blitt mindre enn 32 skirenn i konkurransestatistikken, inkludert 7 rulleskirenn i august og september. 25 skirenn på drøye tre måneder er vel kanskje ikke noen suksessoppskrift, men jammen har det vært mange minnerike øyeblikk innimellom de 42 timene med startnummer på brystet! Sånn i farten kan jeg ramse opp Furnesåsen Rundt, Trysil Skimaraton, Knavelbergrennet, StafettBirken, Sjusjøen Fri, Munksjørennet og klubbmesterskapet i Hernes som de kanskje beste prestasjonsmessig. Det aller dårligste var et ubetydelig turrenn mellom Rena og Lillehammer - husker ikke helt hva det heter lenger .....

Sesongens lengste - og tidligste - 11.april.

Her er hele konkurranselista mi for skisesongen 2014-15:

Nr.	Dato	Sted	Km	Tekn.	T	M	S	Renn-plass/delt.-etter vinner-HF snitt(max)
1	07.08.	Julussdalen	5	Rs-kl	0	14	16	Rulleskikarusellen-HF ?
2	14.08.	Løvbergsmoen	8	Rs-kl	0	21	46	Rulleskikarusellen-HF 143 (157)
3	04.09.	Bjølsetgrenda	18	Rs-kl	0	53	40	Rulleskikarusellen-HF 139 (153)
4	13.09.	Moelv	34	Rs-kl	2	12	1	Sjujørullen-32/39-39.31 etter-HF 138 (157)
5	18.09.	Sørskogbygda	7	Rs-kl	0	23	56	Rulleskikarusellen-HF 146 (154)
6	21.09.	Furnes	30	Rs-kl	1	32	35	Hamar Rulle-23/23-20.22 etter-HF 139 (152)
7	25.09.	Sørskogbygda	7	Rs-kl	0	24	45	Rulleskikarusellen-HF 149 (156)
8	29.11.	Sjusjøen	8	Ski-kl	0	29	42	Testrenn-HF 145 (145)
9	30.12.	Sjusjøen	23	Ski-kl	1	16	18	Romjulsr.-271/668-18.35 etter-HF 145 (156)
10	03.01.	Budor	45	Ski-kl	2	33	12	Budorr.-186/462-39.10 etter-HF 136 (157)
11	07.01.	Varden	3	Ski-fri	0	11	28	Klubbrenn-HF ? (max 155)
12	17.01.	Nybygda	21	Ski-kl	1	12	38	Furnesåsen-40/108-12.54 etter-HF 144 (156)
13	24.01.	Søre Osen	37	Ski-kl	2	22	50	Trysil-Knut-69/281-28.53- etter-HF 141(151)
14	01.02.	Slettås	16	Ski-kl	0	54	43	Slettåssprinten-21/61-8.16 etter-HF 143 (152)
15	04.02.	Varden	13	Ski-fri	0	44	35	Nymorunden-6/9-2.20 etter-HF 141 (149)
16	14.02.	Østby	42	Ski-kl	2	23	5	Trysil Skimaraton-63/678-24.52 etter-HF ?
17	23.02.	Stavåsen	16	Ski-kl	0	55	4	Ørtjernrunden -7/17-7.04 etter-HF 143 (155)
18	25.02.	Varden	13	Ski-kl	0	46	17	Nymorunden-6/10-2.15 etter-HF 142 (152)
19	02.03.	Stavåsen	4	Ski-kl	0	12	40	Klubbmesterskap i SIL-HF 150 (159)
20	07.03.	Åsbygda	29	Ski-kl	1	50	47	Knavelbergrennet-11/46-11.23 etter-HF ?
21	11.03.	Hernes	13	Ski-fri	0	36	9	Nymorunden-4/13-2.09 etter-HF 151 (159)
22	15.03.	Sjusjøen	28	Ski-kl	1	15	31	HalvBirk-194/973-14.54 etter-HF 141 (153)
23	18.03.	Hernes	13	Ski-kl	0	38	36	Nymorunden-HF 150 ( 158)
24	20.03.	Kvarstad	12	Ski-kl	0	48	24	3. etappe i StafettBirken-HF 149 (156)
25	21.03.	Rena	54	Ski-kl	3	29	19	Birkebeinerrennet-HF 125 (147)
26	28.03.	Natrudstilen	30	Ski-fri	1	38	29	Sjusjøen Fri-58/118-20.43 etter-HF 147 (156)
27	29.03.	Munksjøen	10	Ski-kl	0	32	40	Munksjørennet-3/36-0.06 etter-HF 140 (150)
28	31.03.	Narbuvoll	19	Ski-kl	1	5	13	Narkuten-11/26-12.08 etter-HF 143 (154)
29	02.04.	Hodalen	23	Ski-fri	1	24	8	Egebergr.-46/78-20.38 etter-HF 138 (153)
30	04.04.	Sjusjøen	1	Ski-fri	0	9	0	Monsterbakken Opp-HF 147 (153)
31	08.04.	Varden	5	Ski-fri	0	12	36	Klubbmesterskap-HF 152 (161)
32	11.04.	Venabu	120	Ski-kl	7	45	21	Troll Ski-123/264-2.00.41 etter-HF 126 (145)

Sesongens selfie (?) - 13. april

I forskningens tjeneste

Den siste måneden har jeg stilt min kropp til disposisjon i forskningens tjeneste, som det litt pretensiøst kan sies. Jeg ble nemlig spurt om jeg kunne tenke meg å være med i DIALONG-studien. Det er en omfattende studie som tar for seg senkomplikasjoner i forbindelse med diabetes type 1. Målet med studien er å kartlegge plager hos pasienter som har hatt denne typen i mer enn 40 år. Studien omfatter drøyt 100 pasienter samt  en kontrollgruppe - og det var der jeg kom inn i bildet siden jeg var i den søkte aldersgruppen.

En vinn - vinn situasjon slik jeg ser det. Jeg kan bidra til økt kunnskap hos forskerne og samtidig få en grundig gjennomgang av helsen min. Ikke det at jeg har sluntret unna den årlige legesjekken tidligere, men tre dødsfall i nærmeste familie og omgangskrets i løpet av et snaut år gjør noe med deg. Jeg trengte derfor ingen betenkningstid før jeg sa ja til dette tilbudet. Det kostet meg riktig nok to arbeidsdager og reiser til Oslo, men det var også det eneste som talte i mot.

Første besøk i mars var ved Norsk Diabetikersenter på Bekkestua hvor jeg måtte svare på et omfattende spørreskjema og deretter bli lokalbedøvd før det ble tatt en vevsprøve fra setet. Litt interessant var det også å få vite litt om hvordan sånne studier foregår. Jeg måtte f.eks. samtykke i at mitt bitte lille "rumpe-stump-bidrag" kunne utleveres til et laboratorium i Cleveland hvor det vil bli oppbevart i en fryser til år 2038 før det vil bli destruert!

Andre del av undersøkelsen ved  NDS omfattet EKG, noe jeg ikke kan huske å ha tatt tidligere. Frisering og litt mindre "hår på brøstet" for å å sikre kontakt på elektrodene må en tillate i forskningens tjeneste. Blodpumpa har fungert utmerket i 55 år, så jeg var ikke nervøs for resultatet selv om sykepleieren sprang direkte inn til legen med den unormale kurven. Puls nedpå 30-tallet er ikke helt vanlig, og jeg måtte jo avsløre at det var bare var en uke igjen til Birken...

Andre og tredje del av studien ble gjort en dag etter påske på henholdsvis Ullevål og Aker sykehus. Først ved senter for klinisk hjerteforskning på Ullevål hvor det ble tatt blodprøver for å sjekke det meste. I alt ni røde glass tror jeg det ble, i tillegg til et medbragt gult, og prøvesvarene var i postkassa bare noen få dager etterpå uten noen avvik fra referanseområdene.

Videre bar det innom avdeling for fysikalsk medisin også ved Ullevål der et nytt spørreskjema ble fylt ut, stort sett med negativ respons på alle mulige komplikasjoner i hverdagen som mange diabetikere sliter med.  Deretter var det undersøkelse av skuldre og hender som stod for tur i form av måling av diverse leddutslag, kraftmålinger, samt ultralyd av skuldrene. Synd studien ikke omfattet undersøkelse av knærne også, tenkte jeg først. Ved nærmere ettertanke har jeg vel undersøkt det ene mer nok de siste to årene med til sammen fire MR-undersøkelser, så jeg stoppet meg selv fra å be om noe "ekstra-service". Det var likevel interessant å se "krateret" i muskelfestet på venstre skulder som stammer fra armbruddet mitt for for seks år siden. Når jeg ble fortalt om forstørrelsen på skjermen og at det var snakk om en liten glippe på 2 mm som ikke var mulig å kjenne på huden en gang, var det imidlertid ikke noen alvorlig skavank akkurat.....

Siste stopp på forskningens vei var Aker sykehus på andre siden av Sinsenkrysset for røntgen av skuldre og hender i forskjellige vinkler. Ikke noen nye oppdagelser å snakke om der heller selv om mine medfødte krokete pekefingre og knekte lillefingre ble kommentert. Dermed var mitt andre bidrag til forhåpentligvis ny viten fullbyrdet. Det første var forøvrig for ca. 5 år siden da jeg deltok i den store tøyningsstudien. Da også i kontrollgruppen, men det får jeg komme tilbake til ved en passende anledning.

Mitt lengste skieventyr

Eventyr ender alltid godt - også når troll er innblandet. Mitt 7. skieventyr fra Venabygdsfjellet til Sjusjøen ble heller ikke noe avvik fra sjangeren. Det gikk bra til slutt i år også - selv om det var 25 km og 1.40 t lenger enn min lengste skitur fra før (Troll Ski-debuten min på 95 km i 2005). På min private adelskalender over seige prestasjoner var dette den lengste distansen jeg har beveget meg sammenhengende for egen maskin, selv om jeg i tid har tre som har pågått lengre, nemlig 12 timers på Bislett i 2007 (115 km), UltraBirken i 2010 (73 km på 8 t og 26 min) og UltraVasan i fjor sommer (90 km på 9 t og 8 min).

Troll Ski Marathon gikk for 20. gang i år og jubilerte med å tilby samme langdistansen som i 1994 og 1995 som var de to første årene. (Rennet har altså blitt avlyst to ganger) Jeg har egentlig vært mentalt klar for utfordringen siden nyheten ble sluppet i forbindelse med fjorårets utgave, og fysisk har jeg vel aldri vært bedre forberedt til et ultraløp - uansett disiplin. Tanken på om jeg ikke ville greie å gjennomføre har aldri sneket seg inn, men spenningen var selvsagt stor knyttet til hvordan jeg ville greie meg. Med rundt regnet 300 mil og 200 timer på ski det siste året og 25 skirenn de siste tre månedene, var jeg trygg på at grunnlaget var i orden.

Forberedelsen var skjerpet etter tabbene før Birken, og denne gang nøyde jeg meg med bare en kort utblåsning den siste uka i form av seier i klubbmesterskapet over 5 km fristil på onsdag. Ellers gikk det i spising med meget god samvittighet. Skrotten føltes pigg, men demonstrasjonene mine i høydeteknikk og tauhopping på jobben på torsdag var ikke noe sjakktrekk. Begge knærne var rekordvonde på fredag, men rett etter starten hadde gått på lørdag var Jumpers knee mer fjernt enn Sjusjøen...

På forhånd var jeg nok mer spent på det som var under skiene enn han som var oppå. Meg og klister er sjelden en god kombinasjon. Jeg stolte nok en gang på Swix-rådene og la på grønt sprayklister i bunn før jeg varmet inn et lag med fiolett, KX35. Eventuelt topplag fikk vente til lørdag morgen. Både voks og universal var aktuelt, avhengig av nattetemperaturen.

En eventyrlig morgen på Venabu!

Klokka fire gikk bussen fra Sjusjøen, og med fem gode timer på øyet, tuslet jeg relativt klar i hode og kropp den korte vegen fra residensen. Med litt småslumring samt en tidlig frokost på bussen, var vi på plass som aller første gruppe en god time før starten skulle gå klokka sju. Det var panserspor på start, men ikke mer enn et par kuldegrader. Jeg dekket derfor med Swix universal med sølv og beveget meg i god tid de få hundre meterne fra hotellet til startsletta. Startnummer 17 hadde til og med blitt seedet i andre rekke og jeg trengte ikke å legge ut skiene en gang. Grunnet en forsinkelse med en busstransport, ble starten utsatt 20 minutter.

Tommelen opp før start i alle fall....

Så var eventyret i gang! De som stod foran meg pigget avgårde som om det var 12 km ikke 12 mil, og jeg skled som forventet bakover i køen fra min uvante posisjon. Det går slakt oppover i starten, og skiene satt brukbart i de isete sporene. Allerede i det første slake sklistrekket etter 5 km kom dagens første og største nedtur. Elendig glid skapte luke forover og den ene etter andre suste forbi. På en såpass voksen distanse og med en relativt lett profil er gliden utrolig avgjørende.

Du rekker jo å tenke på mye rart underveis på en sånn arbeidsdag, men jeg trengte ikke lang tid på å spekulere på grunnen til smøretabben. Tankene fant nemlig benvegen tilbake til Birken for tre år siden da jeg også bommet på smøringen på det isete føret. Jeg hadde igjen glattet ut klisteret for godt slik at det ble direkte sug mellom skiene og isen. Vel, ikke noe å gjøre med annet enn å fokusere på at føret helt sikkert ville endre seg underveis. Og der bommet jeg ikke…
Etter hvert hadde jeg falt tilbake slik at jeg havnet med løpere som matchet mitt tempo, men i den kvasseste nedkjøringen langs hele Troll-løypa før Øksendalen etter to mil ble det en stor luke som jeg måtte bruke noen km for å tette. Over et lengre myrparti var det realt tørrføre, og smøringshandicapet mitt ble straks mindre. Med godt inntak på de hyppige drikkestasjonen supplert med medbragt Enervit i drikkesekken, var jeg på nå på offensiven. Jeg tok mer enn min del av føringen, og fram mot starten for 45 km ved Gopollen hadde den vesle gruppa sluppet og jeg slo følge med nestemann foran.

Jeg hadde fokus på spise og drikke mer enn det jeg egentlig hadde lyst på, og jeg fulgte (nesten) også oppsatt plan for inntak av medbragte géler. Den første ble sprettet like før den hardeste stigningen ved Keiken etter 6 mil. Der endret forholdene seg drastisk. Fra lettskyet og knapt merkbar trekk i lufta, ble alt hvitt i tåka og vi fikk vinden midt imot etter svingen øverst i den seige stigningen. At jeg også måtte slippe kompisen jeg hadde følge med en mil eller to, hjalp ikke akkurat. Selv om jeg ikke så så mye, visste jeg at det snart ville bli mer ly ned mot Lisætra. Swix har også sin eneste smøreservice der, og jeg stoppet som planlagt for å få lagt på et ekstra lag med universal bare for sikkerhets skyld.

Opp mot Pellestova har jeg vært langt mer sliten tidligere, og da en som så ut som en ordentlig forstå-seg-påer skrek i den siste kneika «Du har jammen gått på ski før», trodde jeg på’n og vips så var jeg oppe. Kaffe, cola, rosiner, bananer, kjeks, lefser og kanskje mer også ble igjen dyttet innpå, og jeg var klar for et både fysisk og psykisk vegskille 3 km lenger framme: Ekstrarunden på 25 km mot Hornsjø i enda tjukkere tåke og yr. Inge vits å tenke på noe alternativ en gang. Jeg fokuserte heller på at den runden kan jeg utenat, og med tre nye løpere på slep ledet jeg freidig an.

I min kalkulerte tidsplan med en antatt sluttid på sju timer, hadde jeg regnet med at «strafferunden» ville ta halvannen. Mellomtidene sier at den tok 1.50! Det gikk ikke fort selv om vi delvis hadde vinden bakfra før Hornsjø, og det var heller ingen som prøvde å innbille meg at jeg gikk bra på ski opp til Pellestova andre gang! Nå var imidlertid det klart tyngste strekket, i alle fall mentalt, unnagjort. Skiene fungerte absolutt brukbart, og inngangen til bakkene føltes fortsatt bra uten at det aldri holdt helt opp. Ingen vits å legge skjul på at jeg begynte å bli sliten i hele skrotten, men det var egentlig bare håndleddene som verket litt. Armer, rygg, bein var bare signe - men ikke vonde. Mye staking og dertil lite diagonal, betød også bløte og kalde bein på den siste «sure» halvdelen.

En lykkelig slutt!

Reinsvatnet, Nevelåsen, Nordseterfjellet, Appelsinhaugen lød som rene «gullrekka», selv om km-skiltene ikke kom særlig raskere enn 5 km-skiltene før i løpet. Nedkjøringen ned i Birkebeinerløypa ble gjort på overraskende stødige bein, og for første gang våget jeg å tenke: MÅL.

Jeg hadde betalt en drøy tusenlapp for å få lov å slite en hel arbeidsdag – pluss et kvarters «overtid» – og følte at jeg virkelig hadde fått betalt for innsatsen gjennom dagen. Selvmotsigende? Neida, tida skulle gjerne vært en del bedre, hvis, i fremt, i fall osv, men stoltheten - og stølheten - etter å ha gjennomført er verdt å kjenne på og har ingen pris.

PS! Stølheten forsvant dessuten dagen etter, men stoltheten kommer jeg til å beholde «alle mine dager».
Jeg hadde betalt en drøy tusenlapp for å få lov å slite en hel arbeidsdag – pluss et kvarters «overtid» – og følte at jeg virkelig hadde fått betalt for innsatsen gjennom dagen. Selvmotsigende? Neida, tida skulle gjerne vært en del bedre, hvis, i fremt, i fall osv, men stoltheten - og stølheten - etter å ha gjennomført er verdt å kjenne på og har ingen pris.

PS! Stølheten forsvant dessuten dagen etter, men stoltheten kommer jeg til å beholde «alle mine dager».

Noen tall må med denne gangen også:

Plass klasse	Plass kjønn	Plass total	Punkt	Km	Tid	Splitt
31	99	103	Startkontroll	2.5	9:14	9:14
					3,24 Km/t	3,24 Km/t
34	120	124	Gopollen	50	2:50:52	2:41:37
					17,56 Km/t	18,38 Km/t
26	87	91	Pellestova	80	4:57:44	2:06:51
					16,12 Km/t	14,19 Km/t
31	109	113	Hornsjøen	95	5:46:37	48:53
					16,44 Km/t	18,41 Km/t
30	89	93	Pellestova 2	105	6:47:39	1:01:01
					15,45 Km/t	9,83 Km/t
33	119	123	Forvarsel	119.5	7:44:27	56:48
					15,44 Km/t	15,31 Km/t
33	119	123	Sjusjøen Mål	120	7:45:21	0:53
					15,47 Km/t	33,68 Km/t

NB! En del har tydeligvis ikke fått registrert passeringene sine på Pellestova, slik at heller ikke plasseringene mine er reelle der. Det som er sikkert er at jeg gikk meg fram 11 plasser i det midterste partiet mellom 50 og 95 km, mens jeg altså mistet 10 plasser igjen på de siste 35 km.

KOMPLETTE RESULTATER

Reportasjen min på kondis.no: Populær 120 km i Lillehammer Troll Ski Marathon