Mitt universelle univers

En av mange strålende morgener på Fjellstua denne høstferien.

Jeg har ikke blitt globetrotter denne høstferien heller. Jeg er rimelig sikker på at jeg har en ubrutt rekke av høstferier siden turistdebuten på Sjusjøen 2003. Kjedelig og dårlig fantasi i noens øyne, men et trenings- og aktivitetseldorado med uendelige variasjonsmuligheter i mine øyne. Det er bare om å gjøre være litt kreativ.

Denne uka har jeg trent etter innfallsmetoden og harket opp slim om hverandre. Til tross for delvis nedsatt appetitt pga. rusk i maskineriet har jeg nippet hyppig av min selvmiksa aktivitetscocktail. Med to løpskonkurranser, årets lengste langtur på beina og noen rolige lufteturer med fruen når jeg har vært aller mest kortpustet, har jeg holdt beina i gang selv om jeg gjerne skulle ha brukt dem litt fortere. Jeg rakk også å tjuvstarte skisesongen med en times variert teknikk i karusellen på Natrudstilen. "Hvorfor være inne når alt håp er ute" - selv om bronkiene kanskje burde være inne?

To gamle, kjedelige typer på Sjusjøfjellet.

Overskriften i dette innlegget henspeiler derimot på "Sjusjøens svar på Karl Johan på sommerføre", nemlig den meget anvendelige runden Sjusjøvannet rundt. Jeg har ikke tall på antall turer i den 8 km lette runden, men denne gangen gjorde jeg likevel nye oppdagelser i "min egen bukselomme".

Skeptisk snøkuter før start tirsdag kveld.
(Foto: Stein Arne Negård)

Da hele runden ble opparbeidet for noen år siden ble den universelt utformet, som det heter. Det betyr at den ble tilgjengelig også for handikappede. Jeg kan nå tilføye at den er tilrettelagt for rulleski også - i all fall på "høinnklaka" underlag. På en av mine gylne morgenturer denne flotte høstuka, staket jeg avgårde på nordsida av vannet på den jevne og frosne grusvegen mens sola tittet fram over Sollifjell. Nærmere "morgenstund har gull i munn", kan i alla fall ikke jeg forestille meg! Det eneste skåret i gleden var at jeg allerede etter 3 km ved Fjellelva hadde bare en pigg igjen. Dermed ble det debut i nok en øvelse, nemlig grusdiagonal uten staver. Ikke helt tiltenkt, men uansett fin balansetrening siden det var mine første kilometer med fraspark på rulleski på hele sesongen! Dessuten fikk jeg kanskje allerede gjort unna skisesongens obligatoriske gangsperre?

"Ski in and ski ski out" fra Fjellstua også på barmark.

På en like flott morgentur dagen etter oppdaget jeg ved en tilfeldighet at mitt universelle univers er i ferd med å utvides med bred fin sti også rundt Rømåsmyra på sørsida av Sjusøvannet. Dermed blir hele runden 2,5 km lengre og drøye mila totalt. For de som har Rømåsen som utgangspunkt blir det også et kortere alternativ for familietrim både på sykkel og beina. Foreløpig mangler Rømåsrunden toppdekke, men det er helt sikkert på plass ved  neste anledning. Et flott tilskudd som sammen med den utstrakte stiskiltingen som har blitt utført i løpet av sommeren, viser at Sjusjøen jobber seriøst for å bli en helårsdestinasjon.

Flere bilder fra høstens herlige  friminutt:

Utallige nye løypekart og skilt er på plass.

På tur ned fra Sjusjøfjellet under 2 km hjemmefra.

Morrasgretten - not!

I sørenden av myra er Røåsrunden allerede ferdig planert.

Det var flere som koste seg i morgensola.

Motbakkerolfen i Martins Monsterbakke både opp og ned.

Skisesongen er ung, men i alle fall i gang.

"Sjusjøporten" ønsker velkommen - tilbake.

Halvblind med halv maskin mot halvmaratonmålet

To halve fettere på helt topp handicap-tur i Stavåsen.

For drøyt to uker siden fikk jeg endelig timen jeg har gått og ventet på et halvt års tid for å fikset litt på det eneste øyet som jeg ser på. Jeg kunne riktignok fått en time på sparket dagen før Birkebeinerløpet i juni, men for meg var det ikke viktig nok til å bryte en komplett 19 år lang birkebeinerløp-statistikk som har overlevd akillesbetennelser, overtråkk og firkanta birkebeinerarrangører.

Jeg har brukt linse på det høyre i tre års tid, men pga et pterygium, en utvekst som har utviklet seg og dekker den hvite delen av øyet, har jeg slitt med å få den progressive linsa til å ligge riktig. Noen ganger har jeg rett og slett sett dårligere med linse enn uten. Det er ikke noe som har hindret meg i aktivitet, men i jobb og bilkjøring har nærsyntheten blitt et problem etter hvert. Det venstre øyet har jeg forresten aldri hatt noe skarpsyn på uten at jeg har vært spesielt plaget av det heller. De par dagene etter operasjon av det beste øyet, følte jeg meg imidlertid nærmest halvblind, og jeg ble pent nødt til å ta et par dagers pause fra daglige gjøremål.

Ganske så typisk betyr ikke dager uten trening bare dager uten mening. De få gangene jeg jeg kan huske jeg har blitt plaget med grums i  luftveiene har kommet etter perioder med mindre trening enn normalt. Det er akkurat som jeg må blåse ut for å holde meg frisk. Som regel setter det seg ikke skikkelig med feber, men jeg blir bare kortpustet og sliten og gjør annet enn helt rolig trening til et ork. Dessuten virker det veldig bortkasta å sove bort halve døgnet. Sånn har jeg nå gått og hanglet fram til sist helg og gjorde at en ukes planlagt rolig aktivitet ble  til to.

Nå kan selvsagt et avbrekk slå gunstig ut på sikt, men jeg blir litt stressa fram mot den definitive avslutning av løpesesongen på Jessheim lørdag 5. november. De to helgene  i forkant er jeg også villig til å betale godt for en opptur eller to. Jeg har etter eget hue lagt en genial plan med stigning både i lengde og forhåpentligvis form med Hytteplanmila på 10 km lørdag 22.10, Ottestadstien Rundt på 16 km søndag 30.10 og 21,1 km  i Jessheim Vintermaraton som siste ledd i en tretrinns formrakett.

Det er nok andre som er flinkere til å ta seg ut enn  Bakkerolfen..... (Foto: Dorte Finstad)

Jeg har ikke grunnlag til å cruise inn til habile resultater slik jeg kunne før 2013 takket være mye trening gjennom mange år. Å få framgang som relativt uprøvd løper i 40-åra er ingen kunst, å få framgang igjen når du er nærmere 60 enn 50 år, noe helt annet. Med min mangel på løpstalent er kontinuitet og atter kontinuitet i treninga som gjelder i de(t) lange løp. (PS! Jeg kan subsidiært skryte på meg et visst talent for å trene.)  Grunnlaget er bedre enn på tre år, men jeg må ha to maks-02-økter pr. uke i form av kortere konkurranser eller langintervaller for å i alle fall være i nærheten av sesongmålet som fortsatt står ved lag: Halvmaraton under 1 time og 30 minutter i 2016.

Litt tendenser til at den utilsikta pausen har gjort godt, fikk jeg forresten i starten av høstferien på Sjusjøen. Etter at den planlagte intervalløkta og det fristende 3000 m-testløpet på Terningmoen gikk fløyten forrige uke, var jeg redd for på at det ville bli full stopp i Monsterbakken da jeg under tvil prøvde meg igjen på lørdag. 

Fra langturen med Ulf Erik på søndag. her ved Gulbrandtjern mellom Mostefjell og Snørvillen.

Og her har Ulf Erik 360 graders utsyn fra Stienviksfjellet rett nord for Midtfjellet.

Med 2,5 km nedoverbakkeløping før den 1 km lange motbakken, fikk jeg en mjuk start hvis det går an å kalle 3.30-overfart nedover i nabolaget hass Martin for det, da. Det ble en gåing i den nederste, bratteste delen, men jeg kom meg da opp - uten fryktet åndenød - med bare stive lår. Jeg fikk notert 17.19 på 3,5 høyst varierte km, og feiret høstferien i selskap med 325 løpere og enda flere tilskuere i høstsola i ferieparadiset vårt.

Feiringa ble ikke hardere enn at "dagen derpå" ble brukt til den lengste langturen på beina på 13 måneder over åtte "topper" i snøvær sammen med Ulf Erik.  Mandag ble skisesongen innledet med en times rundtur på gammel tidligsnø på Natrudstilen, og på tirsdag kliner jeg nok til med vinterens første løp i Snøkuten. Den 9,5 km lange og kuperte Nordhagarunden pleier under gode løpsforhold å tilsvare miltida mi. Det viktigste blir likevel å få bekreftet at perioden med halv maskin og Bronkyl Forte kan avsluttes.

Reportasje og masse bilder fra Monstebakken Opp på kondis.no:
Anders Kampenhøy best av 325 i Monsterbakken på Sjusjøen

Monsterbakken opp på Strava: 

Søndagens tipp. topp langtur over 8 - 10 "topper":

Rulleskikarusell, staking og matematikk

Både Rune og jeg fikk godt betalt for innsatsen - og moroa.

Både Rune og jeg fikk godt betalt for innsatsen - og moroa.

Årets lokale rulleskikarusell er over, og jeg greide nesten å holde statistikken fra i fjor, dvs. å bli sistemann i alle renn. Nå er det nødvendigvis ikke noen stor prestasjon å bli verken først eller sist når det gjennomsnittlige deltakerantallet har vært fem løpere, men likevel! I år har det blitt seks renn for mitt vedkommende med en viss stigning i programmet. Det er kun staking som har vært aktuelt i år, og for ikke å bli helt akterutseilt har også jeg benyttet betydelig lengre staver enn tidligere. Med fredagens FIS-vedtak om maks-lengde på 83 % av kroppslengden tredd nedover hjelmen, kunne jeg imidlertid ikke risikere å bli disket av karusellsjefen, så da var det tilbake til gamle høyder dvs. vanlig klassisk-lengde i det aller siste rennet....

Vel, matematikken får jeg ta senere når konsekvensene av FIS-vedtaket blir konkretisert ytterligere, men rulleskikarusellen kan jeg i alle fall summere opp. En kan si hva en vil om n'Kjell (Nystuen for eventuelle utenbygds lesere), men ivrig på skigåing generelt og skøyting spesielt er'n i all fall - i en alder av 76 år. Han har nå lagt til rette for at skiløpere både i sin første, andre og tredje ungdomsvår skal få et uhøytidelig konkurransetilbud hver høst siden 2003. Neste år blir det altså 15-årsjubileum, og han har ymtet fram på at det blir siste året. Det er jeg imidlertid ikke så sikker på....

At det fra å være mellom 20 og 30 med i toppårene til en håndfull de par siste årene, er jo synd. Her er det ikke bare stavlengden som er fri. Her starter alle med de hjulene de måtte ha, om det er superlette skøyteski eller tunge klassisk hjul. For meg er det morsomt å konkurrere uansett, selv om betingelsene er langt fra like. At en ung lovende rekrutt kan matche en eliteløper på farten må da begge se som motiverende?

Neste år har vi som faste travere kommet med forslag på nye trasér og forsøk på forbedringer. Det som tidligere var et tilbud som først og fremst var myntet på ungdommen med korte og lette distanser, ser nå ut til sikte seg inn på gubber - og kjerringer også for den saks skyld - i den 2. eller 3. ungdom, også kalt panikkalderen av uinnvidde. Det blir nok derfor både lengre og hardere traséer neste år samtidig som det vil bli lagt opp til et par renn i helgene, bl.a. en maraton. Så får vi håpe at det dukker opp noen nye å bryne seg på slik at jeg kan få litt mer kamp om sisteplassen.

Kjell og premier hører sammen, og årets karusellpremie var av det gjeve slaget.

Ellers så må jeg nok tilbake til matematikken likevel, selv om jeg ennå ikke vet om det kommer til å gjelde meg. Det er ikke akkurat FIS-renn jeg sikter meg mot denne vinteren, men det er i skrivende stund litt uklart hvilke renn som blir omfattet av regelen om maks. stavlengde på 83 % av kroppslengden. FIS-vedtaket fra 30.09 lyder i alle fall ordrett slik:

"Cross-Country community determined to defend classic technique. Maximum classic pole length 83% of body length (measured with ski boots) approved as of upcoming season. The maximum length from the tip of the pole to the top of the strap."
Uansett så har jeg regnet litt på hva det eventuelt vil bety for min del hvis det blir innført i turrenn. Helt til midt i siste sesong har jeg gått med 147,5 cm lange staver (84,3 % av egen kroppslengden), dvs. litt lenger enn tommelfinger-regelen om kroppslengde (175 cm) minus 30 cm. Jeg staket mitt første hele turrenn i Vasaloppet i fjor med denne lengden. Etter litt trening med skøytestavene på 155 cm valgte jeg å stake det rekordtunge Troll Ski Marathon på tampen av sesongen med 7,5 cm lengre staver.

Midt på sommeren valgte jeg så å gå opp ytterligere, og har nå staket ca. 300 km med 157,5 cm lengde, dvs. akkurat 90 % av kroppslengden. Når det nå er vedtatt 83 % så virker det ved første øyekast som en veldig stor forandring og faktisk lavere enn det jeg gikk med i vanlig klassisk teknikk. Det ville jo vært meget rart og er selvsagt heller ikke riktig, noe Lucas Bauer også er innom på FIS langrennside på Facebook. Det er nemlig for det første lengde med skisko som danner utgangspunktet, og for det andre er det ikke toppen av staven, men festet på stroppen som er gjeldende. Derfor blir mitt FIS-regnestykke følgende:

Kroppslengde 175 cm + 3 cm med sko/såler = 178 cm.

178 cm x 0,83 = 147,74 cm.

147,74 cm + 4,5 cm fra stroppen til toppen = 152,24 cm

Konklusjonen er altså at jeg har lov å bruke staver som er ganske midt i mellom det jeg var vant til i alle år og det jeg nå har blitt ganske godt vant til på kort tid - hvis det er noe jeg trenger å ta hensyn til da. Nå er det jo heller ikke slik at jo lenger staver jo bedre. Det vil jo fortsatt være veldig avhengig av styrke, teknikk, løypeprofil, underlag mm. Det eneste jeg er sikker på at jeg kommer til å "forske" litt videre på dette. Rulleski og hard asfalt er en ting, snø og løse stavtak noe helt annet. Kanskje vil første del av Bakkerolfens rakettforskning med relevante rammebetingelser forgå allerede i høstferien - her:

Avdeling for nostalgiske tilbakeblikk:
Her kommer resultatene, dvs, rekkefølgen uten tider fra det aller første rennet i Kjell Nystuens Rulleskikarusell som gikk på Starmoen Motorbane 31.08.2003:

           

Rulleskøyter:           

Plass Navn                Klubb

Menn 20-39 år (5 km)           

1    Stein Berg           J/H   

2    Håvard Enersen       J/H   

           

Rulleski fristil:            

Gutter 14 år (3 km)           

1    Tom Erik Karlsen     Hernes IL   

           

Jenter  14 år (3 km)           

1    Marthe S. Johansen   Hernes IL   

           

Gutter 15 år (3 km)           

1    Truls Midthun        Hernes IL   

2    Petter Harviken      Hernes IL   

           

Jenter  15 år (3 km)            

1    Therese Ottem        Hernes IL   

            

Gutter 16 år (5 km)            

1    Andreas Bekkoset     Hernes IL   

           

Menn 20-39 år (5 km)            

1    Daniel Lunde         Harestua   

2    Jan Egil Andresen    Hamar Skiklubb   

3    Sondre Hoem          Hernes IL   

4    Kjell Karlsen        Sørskogbygda IL   

           

Menn 45-49 år (5 km)           

1    Egil Dybdal          Hernes IL   

           

Menn 60-64 år (5 km)           

1    Finn Magnar Hagen    Åslia   

2    Kjell Nystuen        Sørskogbygda IL    

           

Rulleski klassisk:           

Kvinner 18-19 år (5 km)           

1    Ingrid Urdahl        Våler IL

Med for gammel rutine i Oslo Maraton

Med Dag Silkoset i hælene på Rådhusplassen.
(Foto: Bjørn Johanessen, Kondis)

Oslo Maraton er det største en kan være med som løper i Norge, og lørdag var det på høy tid å prøve meg på en halvmaraton igjen. Målet var høyt og tydelig definert og skjemaet lagt med 4.15-fart fra første meter. Med unntak av noen Birkebeinerløp har det blitt sparsommelig med erfaring på både distansen og underlaget de siste årene, uten at det hadde vært spesielt langt framme i bevisstheten i forberedelsene. Riktig nok hadde jeg et habilt forsøk på Jessheim i midten av november i fjor, men for øvrig er det «år og dag» siden de foregående 70 forsøkene.

Været ble nesten for fint lørdag etter at det var litt overskyet for maratonløperne som startet på morgenen. Starten min gikk kl 1330, og t-skjorta kunne med fordel ha vært byttet ut med singletten som også var med i sekken. Jeg var også sterk i tvil om skovalget, men endte opp med et par lette, nesten ubrukte Mizuno Sayonara i stedet for alternativet Hooka Clifton som har mer enn nok demping. Det viste seg å være feil, da jeg ble ganske så sår under høyrebeinet. Litt urutinert med uvante sko, men det var likevel ikke det minst rutinerte jeg foretok meg denne dagen….

Med 1.30 som realistisk (?) mål, hadde jeg meldt meg på den første av sju puljer. En av fartsholderne med 1.30 som sluttid og 4.15 min/km tydelig markert på beachflagget var blinket ut i det tette startfeltet, og Esther og Pål Einar ble ønsket lykke til før vi sneglet oss over startstreken et halvt minutt etter at startskuddet smalt.

Jeg hadde lovet meg selv dyrt og hellig at jeg ikke skulle løpe en meter i høyere tempo fra start og hadde full kontroll på km-tidene fra første passering. Litt avvik mellom GPS-en og km-skiltene til tross, jeg lå helt perfekt an med den nevnte fartsholderen lett synlig hele vegen. Med 4.11, 4.14 og 4.13 (+ noen sekunder mer iflg. km-skiltene) på de tre første kilometerne, overbeviste jeg meg selv om at jeg hadde litt mer inne og brukte fortauet til å passere fartsholderen. Jeg fikk ikke med meg at den fjerde og lette km ned til Schøyen gikk på 3.58, men de neste på 4.16, 4.13, 4.17 og 4.18 var kontrollerte og helt «som i gamle dager».

På vei over Aker Brygge etter 8 km kom Esther smilende mens jeg begynte å merke det både i låra og under beinet. Det var vondt å sette ned høyre beinet, men følelsen av å gradvis gå fra å flyte til å jobbe hardt og likevel ikke holde farten, var ikke til å ta feil av. Jeg prøvde med å ta gelen litt tidligere enn planlagt, men det ga dessverre ingen energiboost denne gangen.

Resten er egentlig ikke så mye å snakke om. Det var en kamp om å holde stilen i stadig saktere fart. Gruspartiene før og etter vending ved Sørenga føltes ekstra ille, men aller verst var det å krabbe seg opp rundt Botanisk hage på Tøyen. En km-fart på godt over 5 minutter sier vel sitt? Brosteinen på Karl Johan har jeg aldri likt, og denne gangen hadde de plassert gjerdene slik at det var umulig å løpe på fortauskanten også. Jeg lengtet bare etter å karre meg til mål og få byttet til mine mjuke heldempa Hooka. Tida hadde jeg for lengst sluttet å tenke på, og var mer opptatt av om Esther som jeg møtte i misunnelsesverdig fint driv ut av «strafferunden» på Karl Johan ville greie vårt felles mål om halvannen time.

Den uinteressante fasiten ble 1.36.28 og 27. plass av de 281 i klassen min og 863 totalt av de 8006 fullførende på distansen. Rundt den første 10-prosenten i begge sammenhenger høres ikke så fullgæli ut, men i denne mosjonsfesten er det ikke nivået sammenliknbart med f. eks. Birkebeinerløpet.

Jeg skjønte jo lenge før målgang at jeg i likhet med mange andre løp i år hadde åpnet for hardt. Hva tida ville blitt med en ideell åpning i forhold til formen, er jo umulig å si. At det uansett ikke ville holdt til 1.30 er helt klart, og den som intet våger intet vinner. Derfor inge sure miner! Beina er ikke godt nok trent for verken farten eller underlaget i 21 km ennå, men jeg gleder meg paradoksalt nok over at det var årets raskeste 10 km på den første halvdelen. Med 42.58 var det nemlig noen sekunder bedre enn Veldremila på tartanen på Sveum for en måned tid siden. Det er viktig å ta med seg det positive selv når en løper «med hue under armen og armen i bind» som min favoritt Øystein Sunde synger om. At han også har driti ut Oslo Maraton med sin nidvise får så gå, siden jeg dreit meg ut sjæl med typisk urutinert løping i mitt 19. forsøk i Oslo maraton. Men - om en fem uker er det Hytteplanmila og om sju uker er det Jessheim vintermaraton….

ALLE RESULTATER
Rolf Bakken

off starttid 13:30:00 starttid 13:30:32 nettotid 01:36:28  bruttotid 01:37:00

plass overalt 863 av 8171  plass kjønn 782 av 4768  plass klasse 27 av 295

punkt	tid	fart	o/a	kjønn	klasse	split	fart	o/a	kjønn	klasse
5 km	21:42	4:21	549	513	15	21:42	4:21	549	513	15
10 km	42:58	4:18	655	613	17	21:16	4:16	687	643	21
15 km	1:06:39	4:27	743	684	23	23:42	4:45	1025	924	36
20,2km	1:32:11	4:34	834	759	27	25:32	4:55	1335	1156	48
21,1km	1:36:28	4:35	863	782	27	4:18	4:48	1943	1588	62

I helspenn for halvmaraton i Oslo

En nesten-ulykke ga blå tå på tirsdag,
men ikke noe brudd heldigvis....

I dag løper jeg halvmaraton i BMW Oslo Maraton med startnummer 21022. Starten for pulje 1 (sub 1.30) som jeg optimistisk nok har meldt meg på går kl 13.30 og LIVE-resultatservice med passeringer hver 5 km finner du HER. Skjemaet til 1.29,59 vil si passeringer på hhv. 21.15 - 42.30 -  1.03.45 og 1.25.00. 

Jeg vil bli overrasket hvis jeg er veldig langt unna det skjemaet, men innrømmer glatt at jeg er mer usikker enn vanlig før en konkurranse. Halvmaraton har ikke vært hverdagskost de siste årene, og det er 10 måneder siden forrige forsøk på Jessheim som endte på 1.31.40 etter at jeg passerte halvveis gange nøyaktig på 45 minutter.

Jeg må tre og et halv år tilbake for å finne det neste kontrollmålte halvmaratonløpet. Fredrikstadløpet i 2013 var det siste før kneskaden og da gikk tre minutter raskere (1.28.39). Skal jeg driste med til å love at det blir en tid mellom de to forrige....

Halvmaraton-historikken i Oslo består av i alt åtte løp med fire meget jevne løp på 1.22-tallet. Debuten på distansen ble også gjort da løypa hadde start og mål på Bislett og endte på 1.27.16. Det eneste som er er gitt er at årets løp blir mitt dårligste tidsmessig. He er Oslo halvmaraton-statistikken min:

09.09.1995	1:27:16
12.09.1998	1:22:48
02.09.2000	1:22:47
07.09.2002	1:24:20
02.10.2005	1:22:47
01.10.2006	1:22:57
27.09.2009	1:24:12
25.09.2011	1:25:20