Godt nytt år!

Med nydelig utsikt fra Sjusjøfjellet på min siste skitur i 2009 ønsker jeg alle kjente en strålende nyttårsfeiring og et framgangsrikt år i 2010.

Romjulsdrøm

Jeg er vel slett ikke den eneste her i verden som har supre skiforhold om dagen, men mer fantastiske kulisser enn det var på turen på Sjusjøen 5. juledag skal en lete lenge etter. Aldri har jeg vel hatt en så god følelse av å bevege meg så sakte på ski. Den 25 km lange runden tok nemlig akkurat to og en halv time, og skøyteskiene gled så dårlig i den tråe nysnøen at jeg måtte gå diagonalgang i motbakkene på siste halvdel av turen. Jeg glemte også helt den kraftløse venstrearmen og bare nøt omgivelsene. Her er noen få av mine synsinntrykk foreviget på runden Sjusjøen-Midtfjellet-Gjestbuåsen-Elgåsen-Nordseter-Sjusjøen.

Fru Bjørg på tur over Fjellelva.

Noen flere som får lyst til å gå på ski?

Sol ute, sol inne, sol i sinnet!

Når nettene blir lange...

Bildet: Bruvei-nissen har fått bra med snø i skjegget de siste dagene.

Da er julas kraftanstrengelse i matfatet så godt som unnagjort. Til tross for treningsøkter nesten like tette som snøskurene, avslører badevekta at inntaket har vært klart høyere enn kaloriforbruket. Med etterlengtet juelsnø og fine skiforhold helt inn til trappa hjemme, kunne selvsagt ikke en kronisk vond venstre arm nekte meg sårt tiltrengte skimil. Med vekt på variasjon i teknikk med tanke på belastningsskader, har det vekselvis blitt klassisk- og fristiløkter - med og uten stav(er). Sammen med hyppige og kreative beveglighetsøvelser i heimen på den samme jæv... armen, må jeg nok bare innrømme at det har blitt i meste laget. Typisk meg som paradoksalt nok er  like utålmodig som jeg er utholdende i andre sammenhenger.

Konsekvensen har blitt at teksten i "Musevisa" stemmer alt for godt: Med verkende arm har soving blitt styrt av en intervallbryter som har hengt seg opp. Hver andre time blir klokka ufrivillig sjekket i håp om at det snart er på tide å stå opp igjen. Med repriser natt etter natt begynner det tære på overskudd og humør. Kanskje må jeg "krype til korset" og ta noe smertetillende hvis dette fortsetter særlig mye lenger inn i romjula? Enn så lenge forsøkes utmattelsestaktikken, dvs. å legge inn såpass harde treningsøkter slik at en kan sove litt lenger enn to timer om gangen...

Med høydeopphold på Sjusjøen i romjula og over nyttår, kan jeg jo håpe på at fjellufta fører til at nettene blir korte - selv om meterologene lover at" kulda setter inn.." Ønsker uansett mine blogg-(for)følgere en god romjul og en begivenhetsrikt nyttår!

Mot nye høyder?

Bildet: På toppen av Ydalir etter 10 trappeløp i 15 minus.

Fantasien er i ferd med å nå nye høyder for å få opp pulsen med brukket overarm. For andre gang på ei drøy uke ble trappene i Elverums største hoppbakke løsningen. Forskjellen fra forrige lørdag var at trappene nå var snødekt. En viss risikosport for meg som ikke bør snuble - i alle fall ikke i bratt terreng. På veg oppover var det ingen problemer. Forsiktigheten måtte imidlertid settes i høystetet i nedstigningene. Med Asics Gel Arctic og 9 mm pigger ble det imidlerid ingen ekstra nedturer denne gangen heller.

Stølheten var til å føle på etter den føste økta. Det er erfaringmessig tilvenning nok, og også denne gang ble det ti turer helt opp, dvs. halvannet minutts innsats. Annenhver gang gikk jeg på annenhvert trinn, mens de øvrige ble løpt opp. Fire med korte skritt på hvert trinn, mens jeg den siste gangen prøvde meg med doble trinn som i "gamle dager" da jeg brukte trappene mer systematisk i høsttreninga. Litt vanskelig pga. av at arrmene gjerne vil være mer med, men dette gjør susen for beinstyrken. Dette kan bli en fast økt framover helt til jeg er i stand til å bruke armene og gå skikkelige motbakke drag på ski.

Med brudd på ubrutt juletradisjon

Onsdag kveld hadde vi vinterens triveligste treningsøkt i Stangehallen. Takket være Bjørn Tvedt (bildet) har veteranene i Stangehallen nå en ubrutt tradisjon den siste onsdagstreninga før jul. Julekaffe og brus med kaker til har vært på programmet så lenge jeg har benyttet riksanlegget til kvalitetstrening vinterstid. Diskusjonen gikk høyt på galleriet hvilket nummer dette var i rekken, men undertegnede har i alle fall fotobevis på at den samme harde kjerne koste seg rundt de runde bordene også i 2002. Så da var det i alle fall den 8., så det så.

Den siste uka har forresten vært av det positive slaget for min del - etter en to ukers nedtur etter at jeg skadet den venstre skuldra. Fredag (14 dager etter fallet) oppsøkte jeg igjen fastlegen min for å bli klokere på hva som egentlig var galt. Han fikk ordnet MR og røntgen på Gjøvik på mandag som viste at det var brudd i overarmsbeinet helt øverst mot leddet, men at det ikke var noen skader på muskler eller sener. Ette konsultasjon med Ove Talsnes på onsdag, ser jeg nå enda lysere på tilværelsen. Bruddet er i ferd med å gro riktig, og jeg fikk beskjed om å starte opptreninga av beveglighten i armen. Tre uker til så er det helt leget og det er "bare" smertene som begrenser hva jeg kan gjøre. Som musikk i ørene for en som har sett for seg operasjon, armen i fatle og Birken med en stav i vinter. På de tre ukene som snart har gått, har det kun blitt en dag uten noen form form trening. Dette kan bli en god vinter likevel!

Ukas innendørsøkt ble av den rent aerobe sorten for en gangs skyld. 5 x 2000 m mutters alene med armen min gikk behagelig unna i 4 blank fart, så det er i alle fall ikke noe i vegen med den kapasiteten. Med et par tempoøkter når armen tillater det, så er jeg nok der jeg skal være. Kanskje kan det bli en 1500 m under KM i slutten av januar også, siden det nok blir en uvanlig sein turrenndebut denne vinteren?

Ukas tredje opptur var overleveringa av camingvogna vår på Sjusjøen til nye fornøyde eiere fra Fredrikstad. Så da passer det vel med et lokalt uttrykk fra de kanter: "Det ordnær sæ!"

Bildet: Marie Lovise Svevad, Margrethe Bergaust og Erik Tvedt i forgrunnen av resten av veterangjengen som koste seg med godsaker under julekaffen på galleriet i Stangehallen onsdagkveld.