tirsdag 25. mai 2010

Rolig langtur liksom...

Ja, ja, sånn kan det gå når en lader skikkelige opp til ukens rolige langtur! Søndagens ultraløp nesten i hjemmelige skoger ble en gedigen opptur - i alle fall i 42 km. På forhånd hadde jeg proklamert her på bloggen at denne konkurransen stilte jeg opp i først og fremst for å få èn skikkelig rolig langtur før maratonløpet i Stockholm. Som sagt - men slettes ikke gjort!

Rolige dager på jobb såvel som privat, gjorde nok at jeg stilte mer opplagt på startstrek enn på lenge. Med startnummer på brystet og akkurat passe skarp konkurranse gjorde at jeg glemte hele intensjonen. Dvs. det føltes som et rolig og greit åpningstempo, men fart og puls viste i ettertid noe annet ..

I gang med pinsehelgas rolige (?) langtur i Ulvådalen. Alle foto: Jens Rogstad.

Den første runden på nesten 15 km var ganske tøff. For lokalkjente gikk den fra start ved Graslanddammen, slakt nedover i retning Trysilvegen før vi snudde og tok runden oppom Nysætra og Kalbrenna. En oppstigning på 160 høydemeter fordelt på to stigninger. Nedover til utgangspunket hadde jeg og min parkamerat, Anders, brukt bare 1.06. Altså rett i overkant av 4.30-fart. Vi skulle begge åpne i 5-blank fart var vi enige om...

Anders Lindell og jeg lette  på foten ved Nysætra halvveis oppe på den tøffe åpningsrunden.

Ultraferden videre gikk tur-retur på en 4,6 km relativt flat blindveg. Etter en fram- og tilbaketur befant jeg med plutselig i tet. Frants som hadde åpnet meget friskt og som vi bare lot gå, fornuftig nok, hadde allerede stått av. Dermed fortsatte jeg med cruisekontrollen på 4.30-fart enda en snau mil. Bortsett fra etter en tur ut i buskene så nærmet Anders og de andre seg ikke noe bakfra. På den fjerde mila pleier jeg å "få "det i maratonløp, men ikke denne gang. Etter passert maratondistanse på 3.15 var jeg fortsatt "godt gående", dvs. løpende, selv om jeg nok hadde bange anelser. Da først Terje som hadde ligget som tredjemann hele vegen, kom som en rakett - i mine øyne - rett etterpå, og Anders skled rett forbi etter aller siste vending, kjente jeg at det var lite igjen å kjøre med. Jeg innså for sent at jeg ikke hadde fått i meg nok næring ved de siste vendingene. Hadde ikke lyst på noe, rett og slett! Etter nok en tur uti grøfta holdt jeg likevel stilen selv om km-tida hadde krøpet over fem minutter.

Ulvådalen Ultra i km-min-puls:
Runde Km    Pass.tid      Runde-km Rundetid  Min/km HF
1        14,6    01:05:50    14,6          1:05:50    04:30    145
2        23,8    01:48:05    9,2            0:42:15    04:35    144
3        33,0    02:30:35    9,2            0:42:30    04:37    149
4        42,2    03:15:00    9,2            0:44:25    04:49    148
5        51,4    04:03:47    9,2            0:48:47    05:18    140
Totalt 51,4   04:03:47   51,4          4:03:47   04:44    145


Beina og klokka kunne stoppes etter drøyt fire timer.

Pytt, pytt, maratondistansen gikk som en lek - helt uten langturer på beina siden november. Dette var oppløftende likevel, selv om jeg i ettertid ser at jeg selvsagt skulle kjørt med brekket på de første 33 km. Jeg måtte likevel ha økt farten på den siste sløyfa for å matche hurtigtoget fra Gudbrandsdalen som disponerte klokest og dermed var best. Det er tålmodighet både maraton- og ultraløping går ut på. Det glemte jeg visst denne gangen også....
Mine to overmenn: Terje Gulbrandsen og Anders Lindell.

Stemningen og rammen som Runar og hans "Team Ulvådalen" hadde fått til fortjener ros. Håpet er at flere lokale får øynene opp for hvilken herlig følelse det er bare å gjennomføre en distanse som er litt lenger enn den runden som naboen lufter bikkja i. Sosialt er det også slik det blir lagt opp med fram- og tilbake-løping. Jeg håper på årlige ultraturer til Ulvådalen, Runar!

Jeg er nå en stolt innehaver av en eksklusiv ultraløp-beltespenne.

Takk til Jens som tok mange fine bilder!

Reportasje, resultater og masse bilder på kondis.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar