Nå er vinteren på sitt beste!

Provosert? Ja, jeg må innrømme at det er en aldri så liten spissformulering. Poenget er at man er litt oppi skyene etter en søndag som hele familien hadde på Sjusjøen i dag.

Skryte-skøyte-bakkerolfen i fri dressur 2. mai.

Etter en fredagskveld med masse folk og vårkjappe løpere i alle aldre i KM i terrengløp i Stavåsen, bar det fjells igjen på lørdag. (Beklager, men løpsform, tester og konkurranser forøvrig må vente til neste innlegg selv om høydepunktene på den fronten kommer like tett som festene for russen framover!)

Både jeg og Rune hadde skøyteskiene med og Skisporet.no fortalte eksakt hvor løypene var preparert selv om kalenderen påstod at det var 1. mai. Etter kjapp testing, fant vi det for godt å holde oss til løypetraséene, og runden Sjusjøen-Midtfjellet-Ljøsheim-Sollifjellet-Sjusjøen (26 km) var godt egnet i  nordavinden. Nysnøen hadde lagt seg i enkelte lumske skavler etter løypemaskina, og temperaturen hadde ikke vært lavere enn at det begynte å bli litt løst hvis en la for mye kraft i skyvene. Likevel var det herlig å skøyte og kjenne at padlemuskulaturen fortsatt var bekvem med bevegelsesmønsteret. Junior stilte med klart spinklere grunnlag og ble nok noe sigen i armene. Ellers en flott start på mai måned, spør du meg!

Rune på Sollifjellet lørdag.

Men, flottere skulle det bli på søndag! Yr.no varslet klarvær, 5-6 kuldegrader på natta og minimalt med vind på den første maisøndagen på Østlandet. Her blir det skaraføre! Ikke spesielt tidlig på'n, men to blad Bakken la ikke særlig motvillig i veg i motbakken opp mot Sjusjøfjellet. Vi fant fort ut at her gjorde det ingen verdens ting om løypekjøreren hadde tatt sommerferie. Friere blir man ikke når man er godt gift, vil nå jeg påstå! Den flekkvise, drivhvite nysnøen oppå den grove og steinharde skaren ga en kriblende spenning når vi suste ned fra Lunkjefjell i retning Nordseterfjellet. Videre bar det i gratis-terreng forbi Nysætra, rett over Mjogsjøen og i litt hakkete dobbeldans på sørsiden av Kroksjøen som så ut som den hadde sprukket på midten pga. vannmangel. Siden det forøvrig ikke var noen tegn til sviktenede underlag, måtte vi også nedom Sjusjøvatnet for å sikre oss noen prospektkort med lett gjenkjennelige motiver. Et par timer og mil rikere på vårlige skiopplevelser, var duoen klar for lunsjen med panoramautsikt på Fjellstua.

Joda, nå husker jeg bedre alt det spennedne Knut, bror min, og jeg fant på når det var skikkelig vårskara i Tufsingdalen. Det mest halsbrekkende var nok rattkjelke og sparkstøtting ned fra Bakkekletten. Før det ble noen barflekker på Punnibakkjordet hadde vi heller ikke noen jevnere fotballbane enn akkurat disse kostbare dagene. Det jeg husker aller best, er i midlertid da'n Knut suste ned over nabojordet og ikke så at den øverste tråden i ståltrådgjerdet hadde tint fram siden siste "off piste"-kjøring. Med skituppene under tråden - og resten av'n "Kronblom" over, ble han plantet opp ned med hue tredd ned gjennom skaran. Det gikk bra det óg, selv uten sjølutløsende bindinger!

Blir det ny tur til himmels Kr. Himmelfartsdag, tro? I så fall nærmer jeg meg persen fra 2008 da jeg hadde en problemfri tur på ski over Snørvillen 17. mai! Her følger flere skrytebilder fra oppi skyene:

Uvanlig uberørt på Midtfjellet denne lørdagen.

Hygga ordnet vi sjøl 1. maihelga!

Utsikt "hematt" fra Sollifjellet på returen lørdag.

Etter 2 km var vi toppen av Sjusjøfjellet og kunne bare kose oss videre på vår søndagstur.

Det blir ikke bart med det første her på fylkesgrensa nedenfor Lunkefjell.

Rune på Lunkefjell.

Spor etter en fri fugl?

Ikke Tore akkurat på sporet, men snarere Rolf utenfor sporet!

Og R.... rasker over isen ....

Rune på Sjusjøvatnet - snart tilbake i "Beverly Hills" (i bakgrunnen).