17. mai-feiring helt i tåka

Nasjonaldagen måtte selvfølgelig markeres med utførelse av nasjonalidretten i år også når sjansen bød seg. For to år siden gjorde jeg det samme og fikk en flott tur på skaren over Snørvillen. Ville det bli tangering av pers hva sen skitur på Sjusjøen angår i år?

Bildet: Sol og skareføre i mai 2008. 

Skaraføre kunne jeg bare glemme i år. Med 10 varmegrader, pøsende regnvær 16. mai  etterfulgt av fem pluss på morgenkvisten på nasjonaldagen, ville det i alle fall ikke bli noen ønskereprise av turen for to år siden. Etter nærmere granskning av treningsdagboka, viste det seg også at det var 18. mai jeg avsluttet sesongen den gang.

Med vanlig stahet var det likevel verdt et forsøk å "avslutte sesongen på topp". Mine rubba klassiske "grus-ski" ble etter noen få glipptak omskolert til skøyteski. Vannet sto helt opp i dagen på myrene da jeg la av gårde østover i Birkebeinerløypa. Skeptisk! Tåka lå tjukk som graut, og det bar rett til bunns så snart jeg beveget meg utenfor såla som er blitt pakka sammen siden begynnelsen av oktober. Så lenge jeg holdt meg på sporet gikk det imidlertid greit.

Bortsett fra noen barflekker på toppen Snørvillen var det bare hvitt å se - uansett hvor en skuet. Jeg har i alle fall ikke opplevd så mye snø (og tåke) i fjellet så seint på de seks årene jeg har hatt base her oppe!

17. mai 2010: Ikke det samme føret, dårligere utsikt - men mye mer snø enn for to år siden.

Greit å være kjent, så en vet hvor en er hen, tenkte jeg. Ikke en vindpust i lufta - dette var verdt  forsøket likevel. Gliden var såpass at det ble litt spenning i nedkjøringen fra Snørvillen og videre ned fra Mostefjellet og Sollifjellet. Var det noen åpne bekker på tvers av løypa tro?

Bløtt i søkket ved løypekrysset på Sollifjellet.

Nedturen bød ikke på noen store overraskelser utenom mye hundemøkk og diverse ulumskheter i løypa. Fjellelva lot seg fortsatt temme slik at jeg fikk passere tørrskodd like ved utløpet. Langs nordsiden av Sjusjøvatnet gikk løypa delvis på isblokker som lå sprukne igjen på fast grunn etter at vatnet hadde sunket flerfoldige meter under vanlig nivå. På tur opp til skistadion var skisesongen definitivt over! Bekken gikk brei tvers over løypa, og det fantes ingen annen utveg å ta de møkkete og lodne Fischer-ski og tusle de siste metrene langs vegen tilbake til Fjellstua...

Noen nøkkeltall for skisesongen 2009-10:

Første skitur: 25. oktober

Siste skitur: 17. mai

Antall timer: 131 t (91 t klasssik + 40 t fri)

Antall km: 1825 km (1285 km klassisk + 540 km fri)