Bare nesten...

Startnummeret mitt på onsdagens klubbrenn stemte som resultatene i ukens dobbel, bare nesten. Både tirsdagens Snøkut på 6,9 km og onsdagens 3,3 km i fri teknikk ble "stang ut" som det heter på fotballspråket. Det betyr likevel at jeg føler at jeg nærmer meg mål mht. formen, men mangler foreløpig det siste giret. Ikke så rart egentlig sett på bakgrunn av all treninga i februar. Nå har jeg tre uker på meg som skal brukes til korte, intensive økter - og ikke minst mer hvile.

Allerde fra start på den 6,9 km lange Kaashagrunden (Snøkuten) kjente jeg at dette ikke var dagen å leke med konkurrentene. (Akkurat som jeg har for vane å gjøre det! He-he!) Det ble fort luke til mine gode konkurrenter Per og Jan Olav som visst nok hadde en plan for dette løpet også. Per viste ny framgang etter Syden-permisjon fra forrige Snøkut og dro fra Jan Olav som jeg hadde øyekontakt med hele vegen. Det positive med løpet var at jeg greide å passere et par mann i den bratteste motbakken. At jeg mistet to plasser igjen på den siste lette kilometeren får så være. 25 sekunder bak Jan Olav var (nesten) godkjent.

Resultater Snøkuten 02.03.10

Årets karusellpremie i Snøkuten.

Fokuset for de fleste under vinterens siste Snøkut-kveld er nok mer på det sosiale enn det sportslige, og det er alltid hyggelig med kaffe, kaker, loddsalg og premieutdeling etter det samme mønsteret år etter år. Dette var den 13. vinteren for min del, og hver gang gir det meg litt følelsen av å være på en gammeldags juletrefest: Avslutningen på lokalet Veldrom har blitt en tradisjon som flere hundre vil ha med seg år etter år. Dette var den 31. i rekken.

Avhenting av 350 premier går unna på tre rekker i Veldrom.

Klubbrennet på Varden onsdag kveld var mitt andre for sesongen og det første i fristil. Forhåpningen hos meg er alltid litt større vs. de andre veteranene i den stilarten. Denne gang var bare Otto på startstrek og til og med  på startnummeret foran (49). Jeg fleipet med at vi burde byttet nr. så det stemte med alderen. Otto har nemlig akkurat rundet 50 fikk jeg vite etterpå, mens jeg fortsatt er i 40-åra.... Halvvveis var jeg nok ajour med rivalen, men skjønte på avstanden i de to siste motbakkene at dette ble bare nesten - igjen. 9 sekunder for å være helt nøyaktig.

Resultater klubbrenn 03.03.10

Pulsen under begge de to konkurransene, bekreftet følelsen at jeg har mye å gå på. Makspulsen var nemlig ikke over min normale terskel (156) noen av dagene. Kjente også litt rusk i halsen begge dager, antakelig etter at jeg ble stående å fryse på beina under observasjon av studeneter på skøytebanen på mandag.