Det er selvsagt ingen formel som kan regne om 10 km-tida til maratonpotensiale. Til det er det for forskjellige egenskaper som er avgjørende. For å sammenlikne prestasjoner blir imidlertid den internasjonale WAVA-tabellen brukt bl.a. til å kåre årets beste veteranprestasjoner. Uten å la meg lure, regner WAVA-kalkulatoren ut at lørdagens tid i Hytteplanmila er 81,71 % av verdensrekordnivå for en 52-åring. For å oppnå samme nivå på maraton må jeg løpe på 2:53:47 på maraton! Det kommer jeg garantert ikke til å gjøre neste helg!
Tilbake til Hytteplanmila som på mange måter er av de aller beste løpene jeg har deltatt i. Her får du valuta for pengene! Eller nå som alle skal perse på Svensrudmoen i Hole kommune i Buskerud: Her får du topp konkurranse for pengene! Den hyper-realistiske planen var å se 37-tallet igjen på lørdag. Alt tydet på det ut fra sammenlikning med året før. Jeg gjentok nøyaktig samme posedyre uka før og hadde "regnet ut" at jeg skulle krype litt lenger ned på 37-tallet enn 37.48. Løping er ikke matematikk har jeg allerede slått fast, så regnestykket gikk ikke opp denne gangen heller. Det er noe som heter dagsform, motivasjon, værforhold og x antall andre ukjent faktorer som også spiller inn.
Forholdene var etter min mening intet stort hinder for å få til et bra løp på lørdag: 6 grader, ubetydelig regn under løpet, men litt vind. Grunnene til at det ikke gikk helt greide å følge planen, fantes imidlertid inne i min egen skalle. Jeg var litt defensiv fra start og ville liksom ikke ha det vondt denne dagen. Jeg tuklet med klokka og fikk feil fokus fra start. Den fikse ideen om stille lengst bak i sub-40 min-pulja kan jeg nok også slå fra meg neste gang. Mellomtidene mine viser at jeg løp forbi over hundre løpere rett etter start, så den taktikken lurer jeg mest meg selv med når det blir tett i starten. Den første lette kilometeren gikk likevel på 3.30, men med plassering lenger fram i startfeltet ville jeg fått de "riktige ryggene" fra første meter. Vinden var merkbar på første halvdel, så jeg la meg bak for å spare på kreftene, spesielt i de to-tre slake stigningene hvor jeg likevel ikke har noe å dra med.
Passering 5 km ble gjort på 18.49, 19 sekunder bak fjorårskjema som da ga 37.48 i mål. Ved 6 km kom jeg etter litt tålmodig jobbing ajour med Settar som også var like foran meg på Snøkuten fire dager tidligere. Et par yngre kvinnelige løpere dannet i tillegg en lite pulje da vi igjen merket vinden fra siden. Settar bet seg fast, og etter det ble det litt tendenser til "trekkspill-effekt" i duellen fram til 4(00 m)-skiltet. Da skrudde Gjøvik-karen opp tempoet et lite hakk, og i stedet for å prøve å henge på så lenge som mulig, begynte jeg med en gang å fokusere på startaktikken min. Kanskje kunne jeg få få bedre nettotid selv om jeg kom inn litt bak?
Den siste bakken var vondere i år enn i fjor, selv om spurttidene viser at jeg brukte hele seks sekunder lenger tid på de 200 vonde meterne! Det illustrerer godt at jeg manglet det lille ekstra som skal til på tier'n. Du må være villig å pine deg hvis du skal få ut ditt beste. Jeg cruiset ganske behagelig inn til 38.11, og lå to slag lavere i puls (157 - 92%) enn året før. "Maksdraget" i den siste spurten viste enda større forskjell. Jeg tynte meg opp i 161 - 95%, fire slag lavere enn i fjor.
 |
| Målfoto i regnvær! Foto: Oddvar Røsten, kondis.no. |
Oppladningene den siste uka går i korte trekk ut på å løpe annen hver dag (man-ons-fre) og maks en time om gangen. Etter planen kommer jeg med en siste statusrapport før avreise lørdag morgen - hvis jeg gidder, da. Jeg har nemlig lovet meg selv å være skikkelig lat på hverdagene denne uka - for å ta det igjen på hviledagen.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar