Birken på liv og død!

Klar til start på "KvartBirken"på søndag.

I yngre dager var jeg stolt over at fornavnet mitt har sin opprinnelse i det germanske navnet «Hrolf» som er er en forkorting av «Hrodwulf», som igjen er satt sammen av ordene «hrod» (berømt) + «wulf» (ulv). Det var altså bare å vente på å bli berømt for et eller annet, og skiløper stod ganske høyt på ønskelista, nest etter fotballproff. Ulvens betydning var jeg ikke så opptatt av siden den var totalt fraværende i nærmiljøet i Femundsmarka på 60-tallet....

I disse dager er ulven mer aktuell, men det er ikke ulvesona og rettsaken som opptar meg mest. Jeg prøver nemlig selv å leve opp til navnets betydning om dagen. En sulten ulv jager som kjent bedre enn en stappmett en. Vel, jeg var ikke kanskje ikke stappmett i fjor ved disse tider heller, men jeg manglet et visst instinkt i fjellene mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen en lørdag i mars. Kort rekapitulert var jeg litt hissig på grøten etter HalvBirken, Nymorunden og Stafettbirken for full maskin hhv. 6, 3 og 1 dag før selve Birken. Jeg var ikke i stand til å jage når det gjaldt som mest etter at formen var meget bra hele uka i forveien.

Fra Raudfjellet i vinterferien.

I år går jeg til verket med en helt annen strategi. Jeg skal være sulten på å jage over å fjellet på lørdag. Jeg er nesten stolt av at jeg greide å stå å se på HalvBirken på søndag og holdt fast på opplegget med turrenn annenhver helg. Den siste uka blir det bare "liksom-trening" for å holde kroppen i gang. Det blir nok kun en liten økt på ski, trolig fra Tingstadjordet på torsdag ettermiddag for å se om "villdyret våkner".

Her er det bare moroa som gjenstår!

Den siste testen ble tatt sist søndag i KvartBirken, dvs. i første halvdel av HalvBirken på Sjusjøen. Det ble tre kvarter med pigging med en god følelse. Vasan kan jeg ikke si jeg har merket noe til verken i armer eller bein etter at jeg krysset riksgrensen på hjemturen, så jeg skal i alle fall ikke skylde på den hvis resultatet ikke står til forventningene denne gangen. 

Birken er imidlertid mer enn bare staking for meg foreløpig, så usikkerhetsmomenter er det nok av. De største er ski og smøring. Det ligger an til realt klisterføre, og typisk nok så har jeg ikke jeg lagt en eneste klisterstripe på hele sesongen. Tabbekvotene er altså ikke oppbrukt, og det er nok godt mulig jeg fraviker prinsippet om være selvhjulpen denne gang. Jeg har ved flere anledninger tatt for lett på de siste viktige forberedelsene og fått svi for det. Når tvilen har kommet snikende har jeg liksom trøstet meg med at "det er da bare et skirenn". Det er IKKE det! Jeg er nesten fristet til å gjøre en vri på Liverpool-legenden Bill Shanklys berømte ord: "Birken er ikke et spørmål om liv eller død - det er viktigere enn som så!"

Jeg jobber best under press i alle sammenhenger, og velger å bruke det bevisst denne gangen. Tidsmål er umulig å sette seg på forhånd siden forholdene kan variere nesten på en halvtime, men med skarpt klisterføre skal det ikke være umulig å sette pers (3.21.17) siden jeg har dumma meg ut to av gangene det har vært rekordføre det siste tiåret. Plasseringspers i klassen burde imidlertid være mulig, uansett føre. Det var jeg forøvrig sikker på også i fjor i mitt første år i M55, men 76. plassen fra debuten i 45-årsklassen fra 2006 skulle være innen rekkevidde - hvis den berømte ulven er sulten nok da....

Apropos sitater: Det beste jeg har hørt ang. Birken fikk jeg servert direkte av en ikke ubetydelig birkebeiner, nemlig Bjørn Tvedt som står med 50 merker på ski og maksimale 18 merker i løpet. Et av årene "alle" klaget over forholdene kom luringen bort til meg i Håkons Hall etter rennet og spurte troverdig: "Rolf, har du hørt det? Til neste år skal Birken bli frivillig!"

Et av mange bilder jeg har tatt av Bjørn Tvedt opp gjennom årene. Her i kamp med selveste Henry Rono på Sveum i 2011. Thor Gotaas har forresten også brukt bildet i boka si om om "Birken - Historien om det seige slitet"