Alt for mye påskegodt?

På mine trakter er det en gjengs oppfatning at skiføret alltid holder til påske Jeg må tøye begrepet "mine trakter" en smule for at det skal stemme i år - til tross for at påsken kom forholdsvis tidlig. Jeg tar med litt repetisjon av allmennkunnskapen med det samme:

1. påskedag skal feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (21. mars, den dagen da dag og natt er like lange igjen) 1. påskedag kan derfor falle mellom 22. mars og 25. april. 1. påskedag i år skrev vi 27.03, så påsken kan altså komme enda fem dager tidligere.

På mine hjemtrakter fleipes det med at vi ikke har sommer, men to måneder med dårlig sledeføre. I år er det veldig lite som tyder på at det kommer til å stemme. For oss som er glad i "den kalde fine tida" har vinteren vært - ikke en lang, men en kort skuffelse. Selvsagt er jeg klar over at det i høyden er en hel måned igjen med muligheter for strålende skiturer på skaren, men dog. Når jeg sklei rundt på holka, og skirenn ble avlyst i 850 meters høyde for under tre måneder siden, er det ingen grunn til å klage på lang vinter for de som ikke har vett til å kle på seg.

Jeg har jo blitt vant til livet som "klimaflyktning", og dessuten så drar jeg til fjells for å spise påskegodteriet mitt hvert år "åkkesom". Mens jeg konsekvent har holdt meg unna lørdagsgodt annen hver helg siden jul, har jeg virkelig fråtset i godsaker denne påsken. Det har riktig nok blitt mer enn nok av både kvikk-lunsj, påskemarsipan, egg og appelsiner, men det er likevel ikke det som metter mest. Påske uten skirenn ville vært langt verre enn påskeegg uten godteri. Siden jeg er stor gutt og får lov å kjøpe godteriet mitt selv, har jeg mesket meg skikkelig uten å tenke på vekta.......

Siden påskeferien ble innledet med Birken, måtte jeg åpne det største påskeegget først. Hvordan det gikk er skildret i mitt forrige innlegg: "Birken x 20 - men ikke i stil", så det går jeg ikke mer inn på her. På de ti fridagene deretter ble ni skiturer samt et par joggeturer. Dagen etter Birken koste jeg meg glugg i hjel i Birkentrasén og brukte to timer tilbake til Rena fra Sjusjøen. Til sammen ble det loggført så godt som 300 km i påskeferien, inkludert 4 konkurranser på ganske nær 100 km! Så spørs det om jeg har forspist meg på godteriet og går på en smell?

Ned fra Dølfjellet dagen etter Birken.

Litt mer detaljer om innholdet i de tre andre påskeeggene:

Tirsdag gikk jeg, eller rettere sagt, stod jeg og staket de 19 km i Narkuten fra Narbuvoll til Tufsingdalen. Denne gangen prøvde jeg i motsetning til i Vasaloppet skøytestaver (+ 7,5 cm) selv om det er forholdsvis lite moter. Det gikk litt trått i starten pga. nysnø i sporet, og typisk meg tok det litt tid før kroppen kom i gang. I den slake stigningen midtvegs staket jeg imidlertid inn tre andre piggere samt beste dame (som gikk med feste) og kom i mål på min nest beste tid (56.44) av de 15. gangene jeg har gått akkurat samme trasé.

Stakemaskina kom litt seint i gang i Narkuten. (Foto: Pål Ove Lilleberg)

Fra en rundtur UTEN startnummer i Tufsingdalen onsdag. Her sett vestover fra Buhøgda med Sålåkinna i bakgrunnen 

Her sett nord-østover fra Høgåsen med Bakkletten i bakgrunnen.

Skjærtorsdag var det Egebergrennet på Tolga, et av de få turrennene det ikke gjør noe om fiskebein og anna skræving blir glidende, altså i fristil. Jeg forberedte Dyrhaug på at jeg var ute etter revansje etter Vasan, men det ble med trusselen. Han, Ragnhild og en haug med ungdommer forsvant etter at jeg som vanlig holdt stand  i den skikkelige monsterbakken på 3 km med 300 høydemeter opp mot snaufjellet. Det er kanskje verdt å nevne at det var Dyrhaug senior, Ole Ingebrigt, jeg fightet med.... 18 minutter på 23 km bak vinneren, Dyrhaug junior, på 23 km var likevel ikke så gæernt, selv om han har hatt vondt i ryggen etter Ski Tour Canada.

Fra den ene habile skiløperen til en annen brukbar en. Påskeaften var jeg igjen med og lekte med Martin JS i Monsterbakken Opp på Sjusjøen. Dvs. at det var kanskje motsatt, selv om Martin i likhet med Niklas har slitt litt med helsa etter World Cup-avslutningen og ikke deltok "på ordentlig". 300 unge og meget lettbeinte løpere fór imidlertid opp den 1 km lange bakken rett utenfor hytteveggen til skiesset, mens Bakkenrolfen ikke helt greide å leve opp til navnet. Jeg var nok ganske sikkert den eldste som var med, men jeg kom meg da opp uten å forsinke arrangementet vesentlig. Bare 3 minutter bak vinneren, landslagsløperen Simen Andreas Sveen, ville jo normalt vært direkte imponerende, men kanskje ikke noen søknad om uttak til Tour de Ski når slutttida til Simen var 5 minutter? Men da er det jo godt å vite at Simen er "gørgod" i motbakker da!

Martin kom litt i bakgrunnen siden jeg stilte i Monsterbakken Opp....

Ok, påskemoroa er over, men jeg drøyer konkurransesesongen to helger og 130 km til. Det er sikkert noen eksperter som rister på hue og mener at dummere restitusjon etter  vinterens hovedmål går det ikke an å kjøre, men hvorfor være kjedelig klok når en kan være morsom dum? "Har du lyst, har du lov,....!" Hva var siste delen av det ordtaket igjen?