mandag 30. januar 2017

Rekordmoro i Trysil-Knut rennet

Så glad blir lørdagens beste ørlending eter å ha fullført Trysil-Knut rennet!
Det er knapt fire mil fra dørstokken hjemme til startstreken for Trysil-Knut rennet helt sør i Osensjøen, men du verden så mye kortreist moro en kan få! Da tenker jeg like mye på det sosiale utbyttet som resultatet, men det hjelper jo på humøret med et godt gjennomført skirenn også da.... Ikke det at jeg er noen surpomp hvis det går dårlig, men du verden som jeg kosa meg i åtte timer på lørdag. Godt gjort å somle bort en en hel arbeidsdag for å gå et skirenn nesten i nabolaget, synes du kanskje? Vi "gutta på tur" ser det ikke sånn!

Dette var 16. gang jeg tok turen til Søre Osen for å gå rennet som i år gikk for hele 56. gang. Her prater vi historisk sus, og bare deltakermerket med Trysil-Knut-logoen på bør jo få udekorerte turløpere til å ta turen. Jeg hadde viet rennet god spalteplass på kondis.no og gjort mitt til at det vesle idrettslaget fikk igjen for innsatsen. I tillegg til min faste turrenn-kompanjong Jan Erik hadde jeg vervet Arild som har fått sansen for skiløping i vinter. Med to medsammensvorne som også har sansen for "seriøs moro" var lørdagsunderholdningen sikret.

Med nytraktet kaffe på termosen, et halvt dusin ski og staver i takboksen og ellers sekken full av godt humør, plukket jeg opp gutta med rikelig tid til alle nødvendige forberedelser. Rett og slett kos! Det er dette som er det gode liv, tenker jeg i mine filosofiske øyeblikk! Oppladningen til helgas renn ble nesten som til de virkelige store anledninger for min del med to - 2  - hele fridager i forkant. Det er ikke dagligdags, men etter onsdagens tøffe økt med 20 x 400 m i god fart i Stangehallen var jeg skikkelige sliten og hadde ikke ork til annet enn å glide skia på torsdag. Fredag hadde jeg så mye på programmet at det ble med en times gåing til og fra jobben. Begge de prioriteringene var nok ikke så dumme!

Fra starten for pulje 1 med Rune med/i fokus. (Foto: Hans Martin Nysæter)

Med rekordpåmeding, rekordgrundig preparering og rekordføre, lå det  an til rekord for ærverdige Trysil-Knut. Traséen kjenner jeg meget godt, og da forholdene slo til var det ikke noen tvil om at det måtte bli et nytt stakerenn. Litt i perspektiv er det nesten rart å tenke på at denne stigningen fra start i "Mini-Birken" som jeg har slitt meg opp hvis ikke skia satt ordentlig, nå skulle pigges opp uten å mokke.

Det eneste som jeg ikke så komme var at Jan Erik hadde meldt seg på i elitepulja med start tre minutter før meg - luringen! Kanskje like bra å gå sitt eget løp, tenkte jeg positivt, men angra likevel på at jeg ikke hadde gitt beskjed til Kjell Arild, som jag hadde sendt ut med kamera, om å sekundere meg på toppen av den hardeste stigningen etter ca. 5 km. Bildene som som min hoff-fotograf tok på akkurat samme punkt viser for øvrig at jeg ledet med fem sekunder der! :-)

En typisk luring på veg mot mål! (Foto: Kjell Arild Andersen)
Jeg skal ikke kjede leserne med detaljer om utviklingen i rennet denne gang, men bare konstatere at jeg bortsett fra at jeg ble glidd kraftig fra nedover og var nedpå med rumpa i den kvasseste nedkjøringen, er meget godt fornøyd med gjennomføringen. Klar årsbeste og for første gang i år holdt jeg distansen - selv om jeg tapte plasser på slutten pga. gliden. Særlig i motbakkene på først halvdel var jeg i støtet. Det er moro å pigge fra habile løpere oppover, både med og uten feste, og det var litt gode, gamle Bakkerolfen med kapasitet som varemerke i motbakkene denne gangen. Med unntak av den aller første kneika opp fra sjøen hvor trekkspill-effekten gjorde det umulig å få fart inn i bakken, var heller ikke fiskebein noe tema på de øvrige 36 kilometerne.

Stakerolfen har tatt tak og har mer på lager! (Foto: Kjell Arild Andersen)

Olaf var for sterk også denne gangen. (Foto: Hans Martin Nysæter)
Fetter'n så jeg som ventet ikke noe til, og det overrasket meg ikke at han kapret 1. prisen i klassen. Han er ikke bare lur - han er rå også! Jeg fikk årets opptur så langt med 3. plass og var innafor med to og et halvt minutt fra seieren og løypepers med seks minutter. Arild som beskrev seg selv som læring i faget, kommer med stormskritt bakfra og var minst like fornøyd etter å ha gjennomført på sine nye felleski. Neida, det ble ikke noe sturing i bilen hjem igjen heller...

Gutta på tur (hjem) - ved to av dem. (Foto: Arild Dahl)


Toppen av lista i klasse M56-60 år.