For positiv til negativ splitt

Verken negativ splitt-plan A, B eller C  ble gjennomført på Jessheim søndag. Det gode forsøket  var rett og slett for optimistisk. Den første runden på 10,5 km ble gjennomført til punkt og prikke  med 47.33 på 10,5 km, dvs. akkurat etter planen i 4.30-fart. Andre runde ble angrepet etter plan plan A som gikk ut på å øke med 6 sekunder pr. km. Det fungerte bra på den første lette halvdelen av løypa, men inn til runding halvveis var det tyngre slik at status ble 4.27 i snitt og 1.34.38 halvveis.

Allerede ut på den vanskelige tredjerunden, som det heter på skøytespråket, innså jeg at her måtte det switches over til plan B som bare gikk ut på å holde farten. Det var jeg ikke i stand til. Jeg ble litt overasket over det etter min roligste åpning på maraton noen gang (tror jeg), men i ettertid er det lett å slå fast at jeg ikke var restituert for å øke farten fra 10,5 til 21 km. Frankfurt Marathon satt nok fortsatt i, samtidig som jeg selvsagt kunne ha trent roligere i etterkant med tanke på Vintermaraton. Faktum er i alle fall at det kostet adskillig mer å løpe første halvdel på Jessheim på 4.30 enn det gjorde å cruise rundt i 4.10-fart for tre uker siden.

Ingen grunn til å være negativ selv om splitten gikk feil vei.
Her sammen med Ottar Modum Larsen halvveis.
Bildet er stjålet fra Espen Ringoms eminente blogg: Jessheim Halvmaraton
        

Applauderende løping ut på andre runde da plan A fortsatt var innen rekkevidde.
(Foto: Bjørn Hytjanstorp)
       

Ikke lenger like lystig ved målgang. Jeg har nok vært både blidere
- og mer sliten ved tidligere anledninger. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)
       

Bortsett fra egen form og manglende forberedelse er det ikke mye å skylde på. Den nye løypa på Jessheim er riktignok ikke paddeflat, men jeg likte faktisk å løpe fire runder bedre enn to runder'n med de "endeløse" strekkene. (Det har blitt noen sprekker i løpet av de 16 årene jeg har løpt den runden) Om den nye løypa er raskere er imidlertid tvilsomt. Forholdene under det som bare i navnet var en vintermaraton, kunne imidlertid ikke vært bedre. Det måtte i så fall vært helt blikkstille. Vinden fra sør affiserte meg bare på den første snorrette halvannen kilometeren på hver runde. Forøvrig var forholdene ganske så identisk med da jeg løp i Tyskland med 4-5 varmegrader og høstsol. Påkledningen ble derfor et lite dilemma før start. Det ble til at jeg løp i langt både på armer og bein, men merket særlig på andrerunden da jeg nærmet meg vanlig marsjfart at det var i varmeste laget. Da tempoet sank først til 4.39 på tredjerunden og over 4.50 på den siste, spilte det ingen rolle at jeg var kledd for "ut på tur".

Det var ikke bare jeg som ikke var helt klar etter Frankfurt. Frode tok det pent på de fire rundene, men merket det også godt i undersåttene.
     

Vidar var som vanlig min overlegne overmann i 50-årsklassen og fikk, i motsetning til i Frankfurt, fullført med stil på 2.55.23 denne gang.
                          

Trond Inge trengte et sub-1.25-løp for på kvalifisere seg til New York Marathon neste høst - og greide det med 23 sekunders margin på Jessheim. Grattis - uten champis - denne gang, Trond Inge!

          

Jeg angrer imidlertid på at jeg ikke løp med mine Asics Hyperspeed fordi hele traséen hadde tørket opp etter nattas regnvær. Ved inspeksjon i stadionområdet før start så det ut på merkinga at vi skulle løpe noen få meter på bløtt gress, slik at favorittskoene med pustehull under ikke ville være egnet. I stedet ble det debut i konkurranse for et par Mizuno Elixir. De funka helt greit, men de er hardere i såla slik at jeg ikke føler den samme flyten som med den noe mjukere Asics-dempinga.

Siden jeg kom inn på 3.15.18, gikk siste halvdel av løpet ganske nøyaktig seks minutter saktere enn første. Ganske så vanlig positiv splitt til meg å være, altså! Realitetene var for lengst akseptert ved målgang, og jeg fleipet umiddelbart med at jeg nok må gå første halvdel av en maraton for å få til et progressivt løp som på trening i høst. Beina ville bare ikke denne gangen, men planarbeidet i forkant er langt fra bortkastet. Dette var bare slutten på en innholdsrik langløpshøst. Jeg skal garantert gjøre positive forsøk på negative splitter igjen, kanskje allerede på Bislett i midten av februar. Nå er det imidlertid ski for nesten alle penga noen helger utover.

I løpet av 17 uker (4. august - 18. november) har det blitt fire maraton og tre ultraløp på tilsammen 341,6 km, eller 28 timer 54 minutter og 15 sekunder med langløp. Nå skal det bli herlig å få seg noen - akkurat ja - lange skiturer!

ALLE RESULTATER FRA VINTERMARATON
  REPORTASJE PÅ KONDIS.NO
 LØPSLOGG - GARMIN CONNECT