Mot mål med en god følelse og en dårlig tid. |
Status etter løpet ble så godt som Gjøvik-storeslem. Per tok din etterlengtede 50. triumf, og Jan Olav hadde klokelig seiersvinen klar til kompisen etter løpet. Femti ganger hurra for Per! En fantastisk idrettsmann og kjernekar! Settar og et par Gjøvik-debutanter løp forøvrig også sterkt og var aldri innen rekkevidde for meg denne kvelden.
Blid Gjøvik-gjeng etter tirsdagens Snøkut (fra v): Gard, Roar, Per, Jan Olav og Settar. |
Det ble litt støting i god fart nedover, men jaggu svarte han ikke hver gang. Da vi igjen så (gate)lyset ved Byflaten, seig han jammen meg i fra også. Sett slikt! Det har ikke skjedd før, så vidt jeg kunne minnes. Vel, det ble sju sekunders smertelig prestisjetap på en tid (38.27) som legger seg beskjedent til på en 25. plass over mine 29 løp i Nordhagarunden.
Arild Dahl heier inn kollega Sture Saxrud. |
For det første er det alltid morsomt å motivere andre til å nå sine mål. Når "Arild Elg" for første gang slo Bakkerolfen i samløp er det mye show, og gjør det nesten morsomt - men høyst ufrivillig å tape. For det andre blir det alltid et lite antiklimaks på løpsfronten etter sesongens første ordentlig skihelg, så dette var ikke helt uventet. For det tredje så var løpsfølelsen undervegs fin. Det føltes helt OK å ligge på 4 blank fart. Det er tross alt ikke mer enn 16 dager siden Frankfurt, og jeg har ikke gjort noen forsøk på å få fart på beina igjen etter det. Leggene har vært slitne, og Snøkuten var i så måte den første økta med helt friske bein.
Dette kan bare bli enda bedre i helgas Vintermaraton på Jessheim som jeg også tror kan bli en positiv opplevelse. Jeg skal nemlig seriøst forplikte meg til å løpe med såkalt negativ-split for første gang i mitt 52. maraton. Det "geniale" (?) løpsopplegget vil bli avslørt rett før løpet på søndag....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar